Videoen er laget av elevbedriften Røver UB på oppdrag fra NDLA.

Lyskilder

Lys er et viktig filmatisk virkemiddel. Lyssettingen skaper ulike stemninger i filmen og fremhever kontraster og farger i bildene. Den vanligste måten å lyssette på er trepunkts lyssetting. Da bruker du tre ulike lyskilder til å belyse motivet.

Hovedlys: Velg først en lysretning og sett opp hovedlyset derfra. Det skal stå ca. 30 grader til siden for aksen og 30 grader vertikalt.
Fyllys: Fyllyset settes slik at du ikke får for mye skygge. Det settes på motsatt side av aksen og gjerne litt lavere enn hovedlyset.
Hårlys: Hårlys kan bidra til å skille ut personen fra bakgrunnen. Det settes på samme side som hovedlyset, maks. 45 grader bak hovedlyset.

Hardt og bløtt lys

Hardt lys skaper skarpe skygger. Bløtt lys bidrar til myke skygger. Størrelsen på lyskilden bestemmer om det blir skarpe skygger eller bløte skygger. En stor lyskilde, for eksempel en reflektor, gir bløte skygger. En liten lyskilde (punktlyskilde) gir skarpe skygger. Indirekte lys blir alltid bløtt.

Skal du ha ekstra bløtt lys kan du spenne opp et tynt, hvitt stoff mellom to stolper. Du kan også dempe med softfilter.

Desto flere lyskastere du bruker, desto vanskeligere blir det å sette lyset. Lys skaper skygger, og ikke minst kan skygge fra neser være en utfordring. Det kan da være bedre å bruke en reflektor i stedet for bløtt lys. En isoporplate, hvit papp eller en annen form for reflektor som kaster tilbake en del av hovedlyset, vil gi et fint lys på motsatt side av ansiktet.

"Låvedører"

Dersom du bruker mange lyskastere i et lite rom, vil dette bli veldig lyst, og stort sett like lyst i hele rommet. De fleste lyskastere har derfor det vi kaller ”låvedører”. Det vil si fire metallplater som er plassert rundt lyskasteren. Med disse kan du "skjerme" lyset slik at det ikke blir like lyst over alt.

Filtre

Du kan feste filtre på lyskasteren med for eksempel klesklyper av tre. De filtrene en bruker mest, er såkalte diffusjonsfilter for å gjøre lyset bløtere. Du bør imidlertid også ha med deg korreksjonsfilter ut på opptak.

Dersom du bruker lyset fra vinduet som hovedlys, må du sette opp fyllys for å lette opp skyggesiden. Imidlertid kan du da få blandingslys. Lyskasteren har et mye varmere lys enn utelyset. Da kan du sette på et blått korreksjonsfilter på lyskasteren slik at lyset får samme fargetemperatur som utelyset.

Det finnes også gule filtre som kan filtrere utelyset slik at det får samme temperatur som lampelyset. Det finnes også filter i andre farger som du kan bruke kreativt.

Joseph Cotten i filmen "Den tredje mann". Foto — Kjennetegnet på filmgenren Film noir er såkalt Lowkey lightning. Da kommer lyset fra en lyskilde som skaper sterke skygger, og bildene er ofte undereksponerte.

akg-images, akg-images, NTB scanpix

Lys i nattscener

Mange amatører slår av det meste av lys fordi de skal fremstille at det er natt. Det blir det ikke så spennende bilder av. Husk at det egentlig kan være ganske mye lys i en nattscene uten at vi tror det er dag. Det er kontrasten mellom de sterke lyssøylene og de store mørke flatene som gjør at vi oppfatter det som natt.

Det som kjennetegner lys om natta, er at det stort sett kommer fra en vinkel. Derfor kan vi sette litt hardt lys på hovedmotivet og kanskje sette litt ekstralys i tretopper og husvegger slik at det ikke blir helt mørkt i bakgrunnen. Biler som passerer, kan også gi fint lys. En annet enkel lyskilde kan for eksempel være en lommelykt som tyven eller letemannskaper i skogen har med seg som rekvisitt.

Sikkerhet

Når du setter lys med mange lamper fra 300 til flere tusen watt, utvikles det mye varme. Bruk hansker og unngå å sette lyskasterne for nær møbler, tak og vegger. Vær også oppmerksom på at et relativt spinkelt stativ med en tung lyskaster må være så stabilt som mulig. Støtt det opp med tunge elementer eller fest det med stropper.

Siden har flyttet, men du kan finne den her: