Hvilke kommunikasjonsråd vil du gi til en norsk venn som skal reise til Japan? Antagelig vil du beskrive det du vet om japansk kultur, og prøve å forutse hva som kan skje når han møter en fremmed kultur.
Kommunikasjonen mellom en nordmann og en japaner kan oppfattes som en interkulturell kommunikasjon. Det kan også kommunikasjon mellom en trønder og en rogalending, eller mellom en førskolelærer og en dataingeniør, en gutt og en jente. Hver av de nevnte gruppene har enkelte fellesstrekk: nasjonstilknytning, religionstilknytning, yrke eller kjønn. I en beskrivende kulturforståelse leter vi etter fellestrekkene, felles normer og verdier for hver av disse kulturene. Vi beskriver det vi mener er essensen.
En beskrivende tilnærming til kommunikasjon vil vektlegge denne essensen i kulturene som møtes: Hvordan vil de ulike kulturelle referanserammene, normene og verdiene prege en samtale mellom en nordmann og en japaner?
Ikke alltid bevisst kulturforskjeller
Det er ikke sikkert at samtalepartene er bevisst på kulturforskjellene. En gutt og en jente som argumenterer med hverandre, tenker kanskje ikke på at kjønn skulle innbære ulike måter å kommunisere på. Begge mener at de handler og kommuniserer ut fra det som er naturlig for dem som individer.
En utenforstående observatør, derimot, vil kanskje tilskrive deres måte å kommunisere på som kjønnsbestemt. Jenter er opptatt av andre ting enn gutter. Mange mener at jenter uttrykker seg mer indirekte enn gutter. Guttene forstår ikke jentenes indirekte språk. De må ha fakta «inn med teskje».
Eksempelet i denne videoen gir et godt utgangspunkt for å diskutere hva ulik kulturbakgrunn betyr i en kommunikasjon. En utenforstående observatør kan gjerne beskrive slike kommunikasjonssituasjoner som interkulturell kommunikasjon, selv om deltakerne selv ikke tenker på kulturforskjeller. Det går an å tilskrive kulturen en betydning slik at utfallet av kommunikasjonen på et vis blir styrt av kulturbakgrunnen.
Formålet med en beskrivende tilnærming
Mange artikler og bøker innenfor fagfeltet interkulturell kommunikasjon er sterkt preget av ønsket om å forklare og forutsi utfallet av ulike kommunikasjonssituasjoner. Gudykunst sier at studiet av interkulturell kommunikasjon har som mål å redusere usikkerhet og angst. Ved å kjenne kulturene best mulig vil det være mulig å forutsi hvordan menneskene vil tenke og handle uansett om aktørene oppfatter situasjonen slik eller ikke.
Det meste av nordamerikansk litteratur om interkulturell kommunikasjon tar utgangspunkt i en slik forståelse. Mange bøker innenfor denne tradisjonen lager oversikter og tabeller over kulturforskjeller mellom for eksempel (nord)amerikansk og japansk kultur, mellom (nord)amerikansk og filippinsk kultur, som om disse forskjellene kan katalogiseres objektivt.[1]
Tabellen viser kontraster mellom antagelser og verdier i nordamerikansk og filippinsk kultur. Vi kan bruke tabellen til å prøve å forutsi kommunikasjonen mellom disse kulturene.
Stikkord | Nordamerikansk | Filippinsk |
|---|---|---|
Oppfattelse av seg selv | Mennesket er et individ | Mennesket er en del av en familie |
Selvet som referanse | Autonomi og uavhengighet oppmuntres: Løs egne problemer, ha egne meninger | Avhengighet oppmuntres: Søk hjelp hos eldre mennesker, autoriteter og familie |
Menneskenaturen | Mennesket kan forandre seg og forbedre seg | Slik er livet, det er ikke noe å gjøre med det |
Eiendom | Skille mellom offentlig og privat eiendom | Offentlig eiendom og privat eiendom skilles ikke |
Tid | Tiden går fort fra fortid til nåtid til fremtid. Fokus på fremtid. Bruk tiden til å forandre og mestre omgivelsene | Tiden går sent. Fortid og nåtid er viktigere enn fremtid. Det er viktigere å tilpasse seg til omgivelsene enn å prøve å forandre dem |
Ressurser | Det er nok ressurser til alle: Konkurransementalitet: «Be the winner» | Ressursene er begrenset. Dersom noen får mer enn andre, ses det som en trussel. Rikdom/fattigdom må fordeles likt til alle for å bevare det gode forhold |
Konfrontasjoner | Konfrontasjoner ansikt til ansikt: «Stå på krava» | Konfrontasjoner gjennom «mellommenn» for ikke å miste ansikt. |
Formalitet | Uformell og direkte | Mer formell og indirekte |
Aktivitet | «Gjøre», aktivitet er bra | «Være», ta livet med ro |
Beslutninger | Individuell fokus – ansvarlig for egne beslutninger | Gruppefokus - kollektive beslutninger tas av lederen |
Arbeid og lek | Arbeid og fritid er atskilt | Arbeid og sosialt liv er ikke atskilt |
Kulturforskjellene blir å betrakte som barrierer som skal forseres. Avsenderen må utforme sitt budskap slik at mottakeren kan motta det som meningsfylt. Kjennskap til forskjellene skal gjøre det mulig å sannsynliggjøre utfallet.
Humornettstedet Humor 911 har laget en ordliste til menn som har problemer med å forstå hva kvinner egentlig sier: Humor911
- 1«The cultural dialogue. An introduction to intercultural communication». Michael H. Prosser. Sietar Int.. 1985.