Visste du at?

Det finnes cirka 50 arter av torvmose i Norge, og flere hundre totalt.
Torvmosene produserer et stoff, sphagnan, som er svakt antibiotisk. Det fører til at forråtnelsesbakterier ikke kan bryte ned de døde plantedelene i myra. Myra vokser derfor litt hvert år og danner torv.
Det tar minst 1000 år å bygge opp en meter torv.

Torvmose brukes og har blitt brukt til:

Såromslag: Tørket torvmose er svært absorberende, og det bakteriedrepende stoffet sphagnan, som torvmosen produserer, gjør at man kan unngå infeksjoner, og at sår gror fortere. Under første verdenskrig brukte den britiske hæren en million torvomslag per måned til sine soldater. Slike omslag var spesielt nyttige siden man ennå ikke hadde penicillin.
Bleier: Torvmosen er egnet både fordi den har evne til å ta opp væske, og fordi den har antibakteriell effekt.
Strø i fjøset, av samme grunn som for bleiene.
Langtidsoppbevaring av mat: Gulrot og fisk kan pakkes inn i torvmose og holder seg da lenger.
Brensel: Uttak av torv på myrene var vanlig før. Torva ble tørket på hesjer, i stabler eller i luftige løer på myra før den ble tatt hjem.
Tetting rundt vinduer og mellom tømmerstokkene i laftede hus.
Isolering i hus.
Torvstrø som er gjødslet, blir brukt til jordforbedring og plantedyrking.
Tørket torvmose kan brukes til å suge opp oljesøl og lignende i forurenset sjø og jord.