Hopp til innhold
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Å skaffe mat

De første menneskene måtte jakte og sanke av naturen for å skaffe seg mat. Etter hvert fikk man bedre verktøy både til jakten, og ikke minst i overgangen til jordbruk.

FooterHeaderIconFooter iconLK20
Helleristninger som viser en jeger som jakter på reinsdyr. Foto.

Helleristninger i Alta.

Jeger- og sankersamfunn

I de tidlige samfunnene var folket nomadiske, og de var avhengige av det de jaktet og sanket både for mat, klær og utstyr.

Dette gjaldt også de norske områdene. De første menneskene som kom, var jegere og sankere, og de bodde i stor grad med nærhet til sjøen. Tidligere var havnivået betraktelig høyere enn i dag, og selv om havnivået sank og landet hevet seg etter siste istid, var det fortsatt naturlig bo i nærheten av sjøen. De fleste steinalderboplasser er funnet nær de gamle strandlinjene. Dette gjorde at det for det meste var ulike typer fisk og skalldyr som sto på menyen.


Se hvordan isen økte og trakk seg tilbake i denne animerte framstillingen:

Icemap


Særlig med et varmere klima og mer småskog ble det også en økning i storvilt. Menneskene jaktet på storvilt som rein, elg og hjort. Hjortedyr var selvsagt en viktig kilde til mat, klær og utstyr, men det betydde også noe når det gjaldt å få anerkjennelse og makt.

Overgang til jordbruk

Overgangen til jordbruk var en av årsakene til at det ble bygget opp lokalsamfunn. Folk behøvde ikke lenger flytte rundt for å få tak i nyttevekster og vilt, for eksempel, men kunne nå dyrke det de trengte av vekster.

Man refererer gjerne til overgangen til jordbruk som en revolusjon, selv om det nok var en mye mer gradvis overgang enn som så i de aller fleste samfunn. I norsk historie kan man både si at det var en gradvis og etappevis overgang, men også at det var en usikker overgang. De aller første som begynte med dyrking, hadde det usikkert. Det førte i første omgang til et mer ensidig kosthold, og det var vanskelig hvis avlingen slo feil eller værforholdene ødela. Da var det fare for livsgrunnlaget.

Det er nok en grunn til at de fleste i en periode fortsatte med jakt og fiske, til tross for økende kunnskap om jordbruk, blant annet gjennom kontakt med andre skandinaviske samfunn for å utveksle varer.

Etter hvert fikk jordbruket likevel mer fotfeste. Selv om det altså var usikkert fra begynnelsen av, fikk produksjonen i jordbruket et gjennombrudd fra omkring 2350 f.Kr. Etter dette forandret samfunnene i Sør-Norge seg raskt. Noe av det viktigste her er at folk ble bosatte over tid ved at de bygget gårder og startet korndyrking. Etter hvert ble også dyr temmet og brukt i dyrehold, som kunne gi mer stabil kjøttproduksjon.

Gjennombruddet hadde sammenheng med teknologi i form av redskaper, befolkningsvekst, nye bosettingsmønstre og sjøfart.


Kildeliste:

Sist oppdatert 09.02.2021
Tekst: Inga Berntsen Rudi (CC BY-SA)

Læringsressurser

Bærekraftig naturbruk