Hopp til innhold
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Arealendringer truer mangfoldet

Vi har alltid høstet og brukt av ressursene naturen gir: mat, mineraler, byggematerialer og arealer. Nå skjer det i et raskere tempo enn noen gang tidligere. Mangfoldet av arter, økosystemer og naturtyper er under press.

FooterHeaderIconFooter iconLK20

Film om trusler mot biologisk mangfold

Arealendringer truer det biologiske mangfoldet

Ifølge Artsdatabanken er omtrent 90 % av de truede artene på den norske truet på grunn av ulike arealendringer. Eksempler på arealendringer er at vi bygger en vei over dyrka mark, hogger ned skog, bygger hytter i fjellet, slutter å bruke beiteområder eller legger en bekk i rør.

Klimaendringer hadde i 2015 nokså liten betydning, men vi forventer at de vil få stadig større betydning for det biologiske mangfoldet.

Det er flest truede arter i områder med godt klima og jordsmonn. Her er det nemlig også mange mennesker, og dermed stort press for å bygge ut boliger, veier og industri. Det skaper konkurranse om arealene i disse områdene. Det er som regel vi mennesker som «vinner» denne kampen.

Forklaring til grafen

Påvirkning på leveområder omfatter aktiviteter som utbygging, utvinning og infrastruktur. Sammen med landbruk utgjør disse påvirkningene det vi kaller arealendringer.

Menneskelig forstyrrelse er atferd som forstyrrer, endrer eller ødelegger leveområder uten at man henter ut eller fjerner naturressursene. Turisme og ferdsel er eksempler på dette.

Kilde: Miljøstatus.no https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/naturomrader-pa-land/

Hvorfor har arealendringer så stor effekt?

Leveområder ødelegges og deles opp

Når leveområder forsvinner, må flytte på seg for å kunne leve videre. Da må det finnes tilgjengelige områder et annet sted, og det må være mulig å forflytte seg dit. Hvis ikke vil populasjonen dø ut. Dette kan være kritisk for arter som er sjeldne i utgangspunktet.

Fire kart over Norge som viser utbredelse av villmark over tid.

Villmarkspregede områder er områder som ligger mer enn 5 km fra inngrep som kraftlinjer og veier. Noen arter trenger store og sammenhengende områder til å leve i og forflytte seg gjennom.

Når et leveområde deles opp (fragmenteres), blir det vanskeligere for mange arter å flytte på seg i forbindelse med trekk eller for å finne nye leveområder. Villrein har for eksempel faste trekkruter mellom sommer- og vinterbeiter. Selv om en vei er liten i utstrekning, kan den virke som en hindring for villreinen og bidra til oppdeling av leveområder.

Oppdeling av leveområder gir flere små områder som er oppdelt av barrierer, og som dermed er vanskelige å krysse. Små områder gir ikke livsgrunnlag for like store populasjoner som det større områder gjør. Både fordi et mindre område ofte har et mindre mangfold av leveområder, og fordi det blir en større andel kantsoner i små områder. I slike kantsoner kan det være brå overganger i blant annet lys- og vindforhold.

Det er plass til færre arter og færre individer i små områder enn det er i ett stort, selv om arealene til sammen er like store. Dette gir mindre genetisk variasjon i hvert område, og populasjonene blir mer sårbare.

Oversikt som viser hvordan hjort forflytter seg mellom egnede områder og bebyggelse. Illustrasjon.

Noen arter er avhengige av sammenhengende korridorer mellom leveområder for å kunne forflytte seg. Selv om det finnes egnede områder, kan disse være utilgjengelige på grunn av menneskelige inngrep.

Hvis det genetiske mangfoldet blir mindre, vil artene bli dårligere i stand til å tilpasse seg blant annet klimaendringer.

Store områder har større variasjon i mulige leveområder, og flere arter kan leve der. Dette gir grunnlag for større biologisk mangfold enn i små områder.

Fargede ovaler med dyrehoder som viser større genetisk variasjon i store populasjoner. Illustrasjon.

Store populasjoner som utveksler gener med hverandre, har større genetisk variasjon enn små og isolerte populasjoner.

Gjengroing

Når vi slutter å bruke et beite eller slutter å slå gresset, vil disse områdene gro igjen. Arter som er tilpasset slike områder, mister dermed leveområder. Mange sårbare arter er knyttet til utmarksbeite og slåtteenger.

Tiltak

Kartlegging

Før vi kan sette i verk tiltak for å ta vare på det biologiske mangfoldet, må vi skaffe oss oversikt over hvilke arter og økosystemer som finnes. Dette er viktig for å kunne følge med på utviklingen og for å kunne prioritere de artene og økosystemene som er mest sjeldne og sårbare.

Arealplanlegging

Kart som viser kommuneplan for et område. Ulike fargekoder viser til ulike arealdeler. Illustrasjon.

For å unngå nedbygging av natur må kommuner og fylker planlegge nøye hvordan de skal bruke arealene sine. Plan- og bygningsloven inneholder bestemmelser for hvordan slike planer skal utformes. Planene må ta utgangspunkt i kartlegging som er utført, slik at man ikke tillater utbygging i områder som er viktige for arter og økosystemer. Når lokalpolitikere skal ta slike avgjørelser, er det ofte fristende å velge kortsiktig økonomisk gevinst framfor å spare et område med natur som «bare står der uten å gjøre noe nytte for seg».

Skilt som viser at det er forbudt å sykle i en nasjonalpark. Foto.

Alle innbyggerne i en kommune kan komme med innspill til kommuneplanene før de vedtas av kommunestyret.

Vern

For å beskytte områder mot inngrep kan myndighetene verne viktige områder. De ulike verneformene, for eksempel naturreservat og nasjonalpark, er beskrevet i naturmangfoldloven.

Skjøtsel

Kyr på fjellbeite med seter og elv i bakgrunnen. Foto.

I noen områder må vi gjennomføre tiltak for å opprettholde det biologiske mangfoldet. Det kan være å fjerne fremmede arter som kommer inn, og holde vegetasjonen nede med lett hogst eller beitedyr.

Restaurering

Restaurering er å reparere områder og føre dem tilbake til naturen. I ei myr som har blitt grøftet, kan vi tette igjen grøftene og få tilbake noe av den økologiske funksjonen til myra, for eksempel som leveområde for planter og dyr, karbonlager og flomdemper.

Flyfoto som viser at det er bygd bro over en hovedvei for å bevare sammenhengende beiteområde for dyr. Foto.

Korridorer mellom områder

Når et område deles opp, blir det vanskeligere for arter å bevege seg gjennom det. Noen arter trenger sammenhengende områder for å flytte på seg, mens for eksempel trekkfugler trenger rasteplasser underveis når de trekker. Faste trekkruter kan bli hindret av en ny vei.

Kilder

Artsdatabanken. (2015, 17. november). Påvirkningsfaktorer. Hentet fra https://www.artsdatabanken.no/Rodliste/Pavirkningsfaktorer

Frivillig vern. (2020). Frivillig vern av skog i Norge. Hentet 2. juni 2020 fra http://frivilligvern.no/

IPBES (2019). Media Release: Nature’s Dangerous Decline ‘Unprecedented’; Species Extinction Rates ‘Accelerating’. Hentet fra https://ipbes.net/news/Media-Release-Global-Assessment

Miljøstatus.no. (2020, 6. mai). Vernet natur. Hentet 2. juni 2020 fra https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/naturomrader-pa-land/vernet-natur/

NIBIO. (2018, 8. januar). Restaurering av myr. Hentet 2. juni 2020 fra https://www.nibio.no/tema/miljo/tiltaksveileder-for-landbruket/tiltak-mot-klimagassutslipp-fra-landbruket/myr-og-klimagasser/restaurering-av-myr

Teknisk Ukeblad. (2019, 6. mai). En million arter trues av utryddelse. Hentet 25. mars 2020 fra https://www.tu.no/artikler/en-million-arter-trues-av-utryddelse/464488

Universitetet i Oslo. (2019, 4. mars). Landskapsøkologi. Hentet 2. juni 2020 fra https://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/l/landskap.html

Sist oppdatert 25.03.2020
Tekst: Thomas Bedin (CC BY-SA)

Læringsressurser

Bærekraftig naturbruk