Hopp til innhold

Fagartikkel

Trygg ferdsel på naturis

Isen gjør det mulig å ta mange fine turer. Ved å krysse islagte vann kan du slippe omveier som ellers ville ha tatt flere timer. Du må allikevel ha kunnskap om styrken til isen for å kunne ferdes på den. Du må kunne vurdere risiko for å sikre trygg ferdsel.

LK20LK06
Skøyteløper på islagt vann. Han har ryggen til kameraet. I bakgrunnen går to hunder foran ham. Foto.

Det er fint å bruke naturen hele året. Om sommeren kan du bade og padle, og på seinhøsten og vinteren kan du gå på skøyter og pilke på det samme vannet. Har du prøvd å gå på skøyter på stålis?

Har du litt kunnskap om isen, er den ei trygg og rask ferdselsåre. Tidlig på vinteren, før det blir noe snø å snakke om, kan du ta fine turer på skøyter. Slike skøyteturer har lange tradisjoner bakover i historien. Det er viktig å ha god kunnskap om issikkerhet for all ferdsel på is, også når man driver med isfiske.

Hvor sterk er isen?

Ved null grader er isen mjuk og seig, men ved 20 til 30 minusgrader er den sprø og hard som glass. Styrken varierer mye. Reint frosset vann kalles stålis og tåler store belastninger. Is som er blandet med snø, kalles sørpeis. Lysfarget sørpeis inneholder mye snø og er mye svakere enn stålis. For ferdsel på sjøis (saltvann) gjelder egne regler.

5 cm blank stålis tåler vekten av et menneske – så vidt. Hvis to personer er på isen samtidig, bør det være minst to meter avstand mellom dem. Det anbefales å vente til isen er nærmere 10 cm tjukk. Du kan lese mer om bæreevne ved ulike istjukkelser og ferdselsråd fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) på sida Bæreevne (varsom.no).

Ved vindstille vær uten snø på isen vokser istjukkelsen med 2,4 mm per minusgrad per døgn. Ved 20 kuldegrader blir altså isen nesten 5 cm tjukk på ett døgn. Begynner det å blåse etter at den første ishinna har lagt seg, blir isen tjukk enda raskere.

Det er uansett viktig å være klar over at istjukkelsen vil variere på alle vann gjennom en hel sesong. Selv om isen er 5 cm ett sted, vil det normalt være partier der isen både er tjukkere og tynnere. Dra på tur med folk som har iskunnskap, og lær deg å lese isen. Sjekk istjukkelsen før turen starter og flere ganger mens du er på tur.

Ei jente og en mann går på skøyter på isen. Til høyre er det et kartutsnitt som viser en innsjø og elver som renner ut i innsjøen. Piler viser retningen vannet strømmer i, og ved pilene er det varseltrekanter med utropstegn i. Illustrasjon.

Det vil som regel være partier med både svak og sterk is på et vann. Vær oppmerksom ved elveutløp og -innløp, der det vanligvis er strømninger i vannet, i tillegg til i sund, rundt odder og under broer.

Sjøisen

Sjøisen skiller seg fra ferskvannsisen på mange måter. Saltvann (med en saltkonsentrasjon på 35 promille) fryser ved –1,9 grader, i motsetning til ferskvannsis som fryser ved 0 grader. I fjorder er det tilførsel av ferskvann fra elver og isbreer, denne blandingen av ferskvann og saltvann kalles brakkvann. I brakkvann vil saltinnholdet variere. Saltinnholdet vil avgjøre når isen legger seg. Sjøisen legger seg seinere jo saltere sjøvannet er, og den er alltid utsatt for strøm fra flo og fjøre (høyvann og lavvann).

Ny sjøis inneholder små lommer med saltlake. Over tid smelter saltet seg ut av isen og etterlater små hol og kanaler i isen. Dette gjør sjøisen mer porøs enn ferskvannsisen. Lavere temperatur fører til at isen utvider seg og presser seg opp på land, mens høyere temperatur fører til at isen trekker seg sammen, noe som kan gi råker.

Vind, bølger og tidevannsstrøm gjør sjøisen svært sårbar for væromslag, og den blir derfor mye raskere utrygg enn ferskvannsisen. Sjøisen er påvirket av langt flere faktorer enn ferskvannsisen. Sjøisen krever i mye større grad enn ferskvannsisen at du har lokalkunnskap.

Sikkerhet

  1. Om du skal bevege deg ut på isen, må du alltid ha med deg nødvendig utstyr som

    • isstav eller noe annet å sjekke tjukkelsen på isen med

    • ispigger (skal henge rundt halsen)

    • ekstra klesskift pakket i plast (minimum lue, votter, ulltrøye, ullstillongs, ullsokker)

    • kasteline

  2. Gå alltid i følge med noen. Er dere mange, bør dere gå litt spredt.

  3. Før du drar ut på tur, bør du prate med folk som har kunnskap om naturis og gjerne lokalkunnskap om området du skal bevege deg i.

  4. Studer turkart over området. Finn ut blant annet hvor det er innløp og utløp av vann (bekker, elver). Her er ofte isen svak på grunn av mer bevegelse i vannet.

  5. Vær oppmerksom på isen under broer, i sund og rundt odder, der er ofte isen svakere.

  6. Vær også oppmerksom på endringer i isen, både utseende og konsistens. Bruk sansene aktivt!

  7. Istjukkelsen varierer mye, selv på små vann. Sjekk derfor tjukkelsen ofte.

  8. Perioder med varmegrader kan påvirke istjukkelsen. Følg med på værmeldinga!

  9. Generelt er det viktig å ta det med ro, være oppmerksom og å tenke over hva du gjør når du ferdes på isen.

  10. Lær deg isvett ved å for eksempel bruke nettsida Varsom: Isskolen (varsom.no/isskolen).

Utstyr du kan bruke for å sjekke istjukkelsen

Diskuter

  1. Hvor tjukk mener dere at isen på et vann må være for at det skal være trygt å ferdes på den?
  2. Hvordan kan dere finne ut hvor tjukk isen på et vann er?
  3. Hva vil det si at et vann er regulert?
  4. Hvorfor må vi være ekstra oppmerksomme dersom vi går på isen på et regulert vann?
  5. På hvilke måter er isen på sjøvann forskjellig fra isen på ferskvann?

  6. "Det finnes ikke trygg is, bare trygge skøyteløpere." Hva tror dere dette betyr?

Husk!
  • Husk å måle tjukkelsen på isen før du går utpå og ofte underveis.

  • 5 cm blank stålis tåler så vidt et menneske, men det anbefales å vente med å gå utpå til isen er nærmere 10 cm tjukk.

  • Gå sammen med noen som har kunnskap om is, og lær deg isvett.

  • Is som ikke er dekket av snø, blir cirka 2,4 mm tjukkere per minusgrad per døgn i vindstille vær.

  • Snø på isen betyr ikke at isen er tjukk nok til å ferdes på. Sjekk alltid tjukkelsen!

Kilder

DNT Vansjø. (u.å.). Iskunnskap, sikkerhet og utstyr. Hentet 16. november 2021 fra https://www.dntvansjo.no/iskunnskap/

Varsom.no. (u.å.). Varsom: Isskolen. Hentet 16. november 2021 fra https://varsom.no/is/isskolen/

Sist oppdatert 03.12.2021
Skrevet av Kolbjørn Ekker, Tone Olavsdotter Mosebø og Cathrine Dunker Furuly

Læringsressurser

Utstyr og ferdigheter for sikker og trygg jobb ute