Hopp til innhold
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Kan vi leve av bare kortreist mat i Norge?

Dersom Norge skal bli selvforsynt, må vi gjøre store endringer. Men kan du klare deg uten kaffe og sjokolade?

FooterHeaderIconFooter iconLK20

Kun tre prosent av Norge er dyrkbart areal. Se for deg at koronapandemien eller andre globale hendelser stopper all import og eksport.

Ville vi klart oss med selvberging? Det er et spørsmål som forskere fra NMBU stiller seg i denne videoen. Svarene gir et innblikk i hvordan det ville vært om vi bare levde på kortreist mat.

De fire er veterinær som forsker på dyrehelse Olav Reksen, professor innen ernæring Birger Svihus professor i planteproduksjon, Anne Kjersti Uhlen og professor i husdyrproduksjon Laila Aass.

Hva som er kortreist mat, avhenger av hvor du bor på kloden. For oss i Norge betyr det å spise mat som er produsert på norsk jord.

Men bare en tredjedel av de tre prosentene dyrkbar mark vi har her i Norge, er egnet for å dyrke korn, grønnsaker og poteter. Resten egner seg kun til dyrking av gress som fôr til dyrene. Og på denne ene tredjedelen dyrkes det mest korn. Mye av dette kornet går til dyrefôr.

Om vi skulle levd på bare kortreist mat, ville vi spist mye av dette kornet. Hva skulle vi da gitt til dyrene?

Selvforsynt på kjøtt, melk og egg

Selvforsyningsgraden i Norge ligger på 40 prosent. Det er egentlig ganske lite. Kjøtt, melk og egg kunne vi vært selvforsynte med, dersom vi hadde spist sauer vi har på lager, så her ville vi kanskje ikke merket de store endringene.

Vi importerer cirka 14 prosent av storfekjøttet vi spiser per i dag. Øvrige kjøttslag er vi selvforsynte med. Selvforsyningsgraden for ost og syrnede meieriprodukter er henholdsvis 87 prosent og 84 prosent (tall fra 2018). Importen av disse produktene øker hvert år. Husdyrene våre får også fôr som er importert. Er det da noe kjøtt vi bør unngå å spise for å sikre mat til alle?

Vi ville garantert savnet kaffen. Den er det helt umulig å dyrke i Norge. Og sjokolade. Kakaoplanten er avhengig av en bitte liten mygg, som nok ikke vil trives i vårt klima. Men søtsmaken kunne fint blitt erstattet med andre søte smaker, som for eksempel søte bær og honning.

Må høste mer fra havet

Dersom vi skulle klart oss på bare kortreist mat, måtte vi høstet mer av det vi har i havet. Vi har naturgitte fortrinn med en lang kystlinje, og mer fisk hadde vel heller ikke vært så dumt for helsa vår.

Helsedirektoratet anbefaler at vi spiser fisk til middag to til tre ganger i uken. Her har vi mye å gå på, for pilene for inntak av fisk har pekt nedover i flere år.

Denne artikkelen ble første gang publisert på www.forskning.no 30. mai 2020. Gjengitt med tillatelse.

Sist oppdatert 10.09.2020
Skrevet av Mette Risbråthe

Læringsressurser

Delta i samfunnsdebatten!