Hopp til innhold
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Domestisering av dyr

Domestiserte dyr har et gjensidig forhold med mennesker som påvirker stellet og reproduksjonen deres. For å kunne leve tett sammen med mennesker har dyrene gjennomgått store genetiske forandringer ved både naturlig og kunstig seleksjon.

FooterHeaderIconFooter iconLK20
Flere hester med ryttere på en strand. Foto.

Hesten var lenge det viktigste transportmiddelet

Domestiserte dyr har blitt genetisk forandret og selektivt avlet over generasjoner, slik at de passer bedre til å leve i fangenskap og sammen med mennesker. Domestiserte dyr har hatt viktige funksjoner for mennesker:

  • mat og gjødsel
  • tekstiler
  • kraft og transport
  • selskap
  • nytte – jakt, servicedyr, politihund, førerhund, terapidyr

Da de ville artene ble domestisert, ble genene forandret. Nå ble gener for tamhet, lav aggresjon, sosialt samarbeid og flere avkom viktige. Dyrene får ei endret utvikling gjennom livet (ontogenetisk utvikling), og de oppfører seg og ser barnslige ut lenger. Men også andre overraskende gener ble forandret.

Tegninger av tre hodeskaller. Skallen til en villkatt er størst, skallen til tamkatt er minst, og skallen til en hybrid mellom de to er mellomstor. Illustrasjon.

Skaller hos opprinnelig vill katt (oppe til venstre), huskatt (oppe til høyre) og en hybrid mellom de to (nede i midten)

Dyrene forandrer seg forbløffende mye i utseende og atferd når de går fra ville til domestisert. De domestiserte artene har ofte trekk som de ville forfedrene ikke har:

  • mindre skalle, hjerne og tenner
  • krøllete pels/hårlag. Hvite flekker i hud og pels. Andre pelsfarger. Tap av viltfarger
  • hengeører. Vipper på ørene. Lengre ører.
  • krøll på halen

Reproduksjonen endrer seg ved at dyra kan få økt fertilitet og hyppigere brunst. De kan bli mindre avhengig av parbånd, og det kan bli mindre utseendeforskjell på hanndyr og hunndyr.

Atferder forandrer seg ved at de får kortere fluktavstand og mindre panikk. De får en lengre sosialiseringsperiode og lavere sosial aggresjon. De blir også mindre farlige med alderen. Dessuten oppsøker de ofte annen type mat enn de ville forfedrene deres gjorde. Kommunikasjonslyder kan også bli forandret.

Mange av trekkene hos domestiserte dyr oppfatter vi mennesker som søte. Kanskje du sier "naaaah" når du ser et domestisert dyrs runde ansikt, store øyne, hengeører og krøllete pels?

Hvordan ble hunden menneskets beste venn? Ei fortelling om selvdomestisering

Hunder er den domestiserte dyrearten som har flest fenotyper, altså flest varianter av egenskaper. Men mens vi før trodde at hunden var blitt til ved at noen fanget inn ulvevalper, mener forskere nå at hunden oppstod gjennom .

De minst skye ulvene begynte å stjele mat fra boplassene til mennesker. Atferden ble forandret ved at de tammeste dyra som ble lenger ved boplassene, fikk mer mat og flere avkom. Slik oppstod flere atferder knyttet til tamhet i populasjonen. Da ulvene ble til hunder, sluttet de også å være flokkdyr. Tidlig domestisering av hund var altså utilsiktet og delvis styrt av naturlig seleksjon.

Som ulver måtte de samarbeide om å fange store byttedyr, men som hunder fant de mat i små klatter som de måtte skynde seg å spise. Ulvene dannet familieflokker for å ta seg av ulvevalpene, mens hannhunden forlot tispa direkte etter paring på jakt etter nye erobringer. Hundetispa må ta seg av kullet helt alene, og det kan være forklaringa på at de får løpetid hyppigere enn ulver.

Da ulvene ble hunder, forandret også det fysiske seg. Matavfallet var av lavere kvalitet enn store byttedyr, og det var gunstig at kroppene ble mindre, hodene krympet og tennene ble mer tilpasset åtseleting.

Katten ble også selvdomestisert da den tilpasset seg et liv ved kornlagere med mye mus og skadedyr. Kattene med lavest aggresjon fikk best overlevelse og flest avkom.

Hvorfor blir noen dyr domestisert og andre ikke?

Dyrene som har blitt domestisert, har noen fellesnevnere. De har en diett som passer med det som finnes av mat ved boplassene til mennesker, og de modnes raskt. De er ikke kjempestore, for store dyr må ha store hus og mye mat, og de reproduserer lett i fangenskap. De er også mindre farlige, blir ikke veldig aggressive med alderen og har lavere sosial aggresjon. De får heller ikke like lett panikk og fluktatferder.

Diskusjon

  1. Når er et dyr "ferdig" domestisert?
  2. Kjenner du til dyr som er i ferd med å bli domestisert? Tips: les om stokkand og rev.
  3. Hvilke dyr vil være vanskelig å domestisere? Hvorfor?

Oppgaver

  1. Hvis du har en haug med ulver og vil lage en chihuahua – hvordan vil du gå fram?
  2. Hvilke hovedfunksjoner har domestiserte dyr for mennesker?
  3. Hvordan ville livet vårt vært uten domestiserte dyr?
  4. Drøft hvilke trekk som har blitt avlet på, og hvilke trekk som har blitt med på kjøpet.
  5. Drøft dyrenes fordeler og ulemper med å være domestisert.
  6. Vil fordelene oppveie ulempene?

Tips: Klassen kan deles i to der halvparten tar for seg fordeler og halvparten ulemper.

Sist oppdatert 02.03.2020
Skrevet av Randi Helene Tillung

Læringsressurser

Husdyrhold