Hopp til innhold

Fagartikkel

Helsesjekk av hest

Helsesjekk er viktig for å forebygge skader og sjukdom, og det er også viktig ved en eventuell behandling av hesten. Vi kan sørge for god hestevelferd når vi har god kunnskap om helsesjekk.

LK20LK06

De fleste som kjenner hesten sin, skjønner fort når noe ikke er som det skal. Ved den daglige undersøkelsen av hestens helse ser du etter om noe har forandret seg. Gjør deg opp en mening om hva du mener er normal helse og atferd hos hest. Snakk gjerne med erfarne hesteeiere, og se på hester som de mener er normale og friske.

Ordene helsesjekk og brukes om hverandre. Begge betyr å kontrollere hestens helsetilstand.

Observer hesten

Når du kommer til hesten om morgenen, skal du ta deg tid til å betrakte den på litt avstand. Still deg selv spørsmål: Hvordan er hodeholdninga? Henger den med hodet og ser "bedrøvet ut"? Holder den hodet oppe og ser på deg? Virker den som den er interessert i at du er der? Se på kroppen. Virker den symmetrisk? Er noe forandret fra i går?

Kjenn på beina. Er de like i tykkelse? Tar hesten støtte på alle fire beina, eller er det et bein den ikke vil trå helt ned på?

Se på hestens bakdel. Er halen rein? Henger halen avslappet over endetarmen, eller holdes den litt oppe? Dersom hesten har diaré, er ofte halen og bakbeina tilgriset. Ta deg også tid til å se i boksen. Hvis det ligger avføring der, virker den normal? Normal avføring hos hest ligger ofte i en haug oppdelt i "pærer" eller klumper på ca. 5–7 cm i diameter.

Har hesten spist og drukket?

Se også etter om hesten har spist opp maten fra siste fôring. Hvis hesten har vann i bøtte, se etter om den har drukket. Hvis det er drikkekar installert i boksen, sjekk det daglig for å se at det virker som det skal.

Sjekk hestens hode

Øynene skal være klare og blanke, det skal ikke renne noe fra dem. Se på huden og øyelokkene rundt øyet. Øynene skal også være symmetriske. Ved hevelse rundt ett øye kan det for eksempel virke som det ene øyet er mindre enn det andre. Se på selve øyet. Det skal ikke være noe rødt å se. Trekker du nedre del av øyet ned, avdekkes slimhinna, som skal være blekrosa. Hesten bruker ørene mye i kroppsspråket sitt. Øreholdninga kan ofte fortelle oss noe om hvordan hesten oppfatter situasjoner rundt seg. Ørene skal virke tørre, det skal ikke renne noe fra dem, og de skal virke reine. Hesten skal ha mulighet til å bevege begge ørene.

Kjenn over hesten

Pelsen til hest. Foto.

Pelsen eller hårlaget på hesten

Rasping av tenner på hest. Foto.

Rasping av tenner på hest

Sjekk hele hestens overflate. Når du pusser hesten, kjenn etter hevelser eller klumper i huden. Kjenn over hele hesten, også på magen. Finner du klumper i pelsen, se etter om huden under virker frisk. Frisk hud er myk å ta på, har en glatt følelse og hesten ser ikke ut til å være plaget av at du berører stedet. Er huden rød og varm, eller virker fuktig og kanskje øm, må den undersøkes nærmere. Pelsen skal være rein og skal ikke flasse.

Sjekk beina. Løft alle fire beina etter tur. Før du løfter opp for å kikke under hoven, ta deg tid til å kjenne over hele beinets lengde. Det skal ikke være hevelse eller skorper i hud og pels. Huden skal være uten sår eller rødhet. Se også over utsida på hovens. Den skal være hel og uten skade. Bruk ei hovskrape til å fjerne spon og smuss som har satt seg under hoven. Gammel skitt som sitter under beina, kan gi irritasjon og sår på hovens underside, og det er smertefullt og plagsomt for hesten.

Mål temperaturen

Hestens normaltemperatur er mellom 37,3 og 38,2 grader celsius. Mål temperaturen i hestens endetarm med et vanlig febertermometer. Mål temperaturen når hesten er i ro og har vært det en stund. Det er normalt at temperaturen stiger når hesten gjør noe fysisk, for eksempel blir ridd på eller beveger seg fort på andre måter. Ved å ta temperaturen på hesten daglig, for eksempel hver morgen, gjør du to viktige oppgaver: Du venner hesten til å bli undersøkt, og du kan oppdage feber tidlig før hesten viser større tegn til sjukdom. Dette gir en mulighet til å få behandlet en sjukdom tidlig, og samtidig er det mulig å hindre eventuell smitte til andre hester.


Hva skal være klart til veterinæren kommer?

  • Grime og leietau. Dette bør alltid være tilgjengelig hvis det ikke allerede henger på utsida av boksen.
  • En som kan håndtere hesten på en god og sikker måte. Vedkommende må ikke være redd for hester. Det er en stor fordel hvis personen også kjenner hesten godt og vet hvordan den vil reagere i forskjellige situasjoner.
  • Stelleplassen. Dette er ofte det beste stedet for å undersøke hesten. Det er fint om det er mulig å binde hesten, men dette kan være farlig hvis den ikke er vant til å være bundet. Det bør være godt lys der veterinæren skal undersøke hesten. Tenk alltid sikkerhet både for deg selv og for hesten. Hvis hestens grime og tau skal festes til veggen, bør det være en metallring i veggen som er beregnet for dette. Fester man hesten til veggen, bør det alltid gjøres med en sikkerhetsknute/løkke. Likevel er det best og tryggest at en person som kan å håndtere hester, holder den.
  • Ei bøtte med lunkent vann. Hvis hesten må behandles – for eksempel ved tannrasping – bør det være ei bøtte med lunkent vann slik at veterinæren kan skylle utstyret som brukes. Det må også være mulig for veterinæren å vaske hendene et sted og tørke seg på et reint håndkle.
  • Hodelag. Hvis hesten skal mønstres for veterinæren.
  • Hestens helsekort og hestepass. Helsekort og hestepass viser medisinering og behandling, og veterinæren skal føre inn alle opplysninger om dette.

Hva kan du om helsesjekk?

Huskelappen

Å visitere er å observere, kjenne og kontrollere hele kroppen til hesten. Det innebærer å sjekke det følgende:

  • temperaturen
  • pulsen
  • respirasjonen
  • atferden
  • muskulaturen
  • beina
  • hovene
  • slimhinnene
  • blikket
  • utflod fra kroppsåpningene
  • matinntaket
  • væskeinntaket
  • avføring og urin
  • hårlagene/pelsen


Mønstring kan også være nødvendig ved visitering, for å vurdere

  • bevegelsesmønsteret
  • om hesten er halt


Hvis veterinær må tilkalles, trengs

  • grime, leietau og hodelag
  • hestekyndig personell til å bistå
  • egnet sted å undersøke hesten
  • tilgang til vaskeplass for veterinær og utstyr


Alle hester skal ha

  • helsekort og hestepass
  • stallapotek
Sist oppdatert 31.10.2017
Skrevet av Kristin Sundstrøm og Kristin Semb Gjerde

Læringsressurser

Arbeidsoppgaver i hestefaget