Hopp til innhold
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Sex, vold og rock ’n roll

Er medienes framstilling av sex og vold skadelig eller nyttig? Og hvordan bør vi reagere når mediene utfordrer moral og samfunnsorden?

FooterHeaderIconFooter iconLK20FooterHeaderIconFooter iconLK06
Et rockeband opptrer mens en mann og en kvinne har sex på scenen. Foto.
Bandet Cumshots med vokalist Kristopher Schau og Fuck for Forest på scenen på Quartfestivalen i 2004. Stuntet vakte moralsk indignasjon og resulterte i en bot på 10 000 kroner.

Mediene utfordrer moralske normer og maktstrukturer

Mange er bekymret for medieinnhold som utfordrer moralske grenser eller etablerte maktstrukturer, spesielt med hensyn til påvirkning av sårbare grupper som barn og unge. Forenklet sagt handler disse bekymringene i alt vesentlig om tre ting: sex, vold og rock ’n roll. «Rock ’n roll» et da et bilde på medieinnhold som utfordrer voksenkultur og maktelite.

Samfunnsskadelig innhold

Definisjonen av hva som er samfunnsskadelig innhold, avhenger av hvem som har makten i et samfunn. Religiøse ledere vil kunne mene at medieinnhold som utfordrer religiøse dogmer, er samfunnsskadelig. Politiske ledere vil mene at innhold som er i strid med den grunnleggende samfunnsideologien, er skadelig.

Mediene har en mobiliserende kraft som gjør makthavere urolig, fordi de skaper ustabilitet og krav om samfunnsendringer. At sosiale medier ukritisk sprer , opplever mange som en trussel mot demokratiet. Black Lives Matter og Metoo er eksempler på folkebevegelser som utfordrer forholdet mellom kjønn og etniske grupper. Historier om overgrep og trakassering spres raskt i sosiale medier og resulterer i verdensomspennende demonstrasjoner.

Ungdomsopprør og rock ’n roll

Musikkindustrien har i flere tiår løftet fram som utfordrer majoritetskulturens normer og verdier. Elvis Presley skapte på 50-tallet moralsk panikk med sine tettsittende skinnbukser og rockemusikk, som fikk voksengenerasjonen til å holde seg for ørene.

På 60-tallet ble The Beatles og The Rolling Stones forbilder for unge som lot håret gro, hadde fri sex og eksperimenterte med narkotika. På samme måte utfordrer dagens punkere og rappere etablerte samfunnsnormer. En studie fra 2005 viste at 86 prosent av låtene i rappsjangeren inneholdt referanser til bruk av rusmidler[1].

Det å være ung handler om å frigjøre seg fra foreldrene. Subkulturer oppstår ofte blant unge som en protestreaksjon mot de voksnes verdier og normer. Artister som fronter opprør mot det etablerte, er derfor populære forbilder for oss i tenårene, og musikken blir gjerne et «lydspor» som følger oss resten av livet.

Mange voksne er med eller uten grunn bekymret for innvirkningen musikalske forbilder har på unge.

Utforsk nærmere

Søk på Google etter svar på disse spørsmålene:

  • Hvorfor ble det opprør da filmen Rock Around the Clock ble vist på Sentrum kino i Oslo i 1956 ?
  • Hvem har sagt at «synda er komen til Jorda, men vi vil ikkje ha ho i fargar», og i hvilken sammenheng ble dette sagt?
  • Hva skjedde med de russiske punkrock-feministene i Pussy Riot?
  • Hva ble resultatet av Black Power-markeringen under OL i 1968?
  • Hvordan ble Monty Pythons film Life of Brian mottatt i Norge i 1980?
  • Hvorfor var Svein Olaf Olsen opptatt av videovold?

Blir vi voldelige av å se vold i media?

Det er forsket mye på sammenhengen mellom vold og mediebruk de siste femti årene. Mye av vår kunnskap og mange av våre opplevelser stammer fra mediene. Men mediene opptrer i samspill med andre elementer i samfunnet, og våre egne opplevelser og holdninger i nærmiljøet spiller også inn.

Scene fra dataspillet Call of Duty: Modern Warfare 3. En væpnet soldat løper i et krigsherjet bylandskap. Skjermbilde.
Scene fra dataspillet Call of Duty: Modern Warfare 3.

I rettssaken etter terrorangrepet på regjeringskvartalet og AUFs sommerleir på Utøya 22. juli kom det fram at Anders Behring Breivik brukte dataspillet Modern Warfare til å øve seg på å skyte og drepe mennesker. Er det slik at dataspill ikke bare inspirerer til, men også er årsaken til slike uforklarlige handlinger som de vi var vitne til 22. juli?

I en kommentar i VG [2] spør Hanne Skartveit om krigerske dataspill har trukket en gal mann inn i en verden der han ikke lenger har klart å skille mellom spill og virkelighet.

De fleste medieforskere konkluderer med at det ikke finnes tydelige årsakssammenhenger mellom medievold og det at folk selv utøver fysisk vold mot andre. Men de mener at voldelige personer ofte tiltrekkes av voldelig medieinnhold i filmer og spill.

Psykologiprofessor Atle Dyregrov[3] er uenig i dette. Han mener at psykologisk forskning klart viser at barn som spiller voldelige dataspill, har større risiko for å utvise aggressiv atferd og aggressive tanker[4].

Er sex i mediene skadelig?

Sex er et grunnleggende behov hos de aller fleste mennesker og en sentral del av identiteten vår. Derfor tiltrekkes vi av medieinnhold som handler om sex. Men vi er også sårbare for slikt innhold, fordi det berører noe av det viktigste og mest intime i livet.

Seksuell kontroll er nødvendig for at kulturer og samfunn skal bestå. Derfor finnes det mange moralske normer og juridiske lover som regulerer hva som er «lovlig sex», og hvordan sex kan framstilles i mediene. I Norge forvalter Medietilsynet lov om beskyttelse av mindreårige mot skadelige bildeprogram mv. (bildeprogramloven).

Loven omfatter kino, video og TV. I dag kan sex vises usensurert for personer over 18 år, men ikke for barn og unge. Innhold som spres via internett og strømmetjenester, utfordrer derimot loven.

Informasjon og underholdning

Mediene behandler temaet seksualitet på ulike måter:

  • De gir informasjon om sex.
  • De åpner for aktuell debatt om sex og kjønn og om seksuell atferd.
  • De bruker sex i underholdning og historiefortelling.
  • De presenterer sex som salgsvare.

Skal mediene fortelle alt om sex?

Norske medier ser det i dag som et samfunnsoppdrag å informere om ulike sider ved seksuallivet. NRK har spesielt tatt ansvar for å lage informative programmer for barn og unge om sex, noe som har ført til en debatt om hva som faktisk bør vises på TV.

Det ble sterke reaksjoner da Trond Viggo Torgersen i 1981 i TV-programmet Kroppen[5] sprengte grenser for det mange mente var sømmelig seksualundervisning for barn. I mange år ble Kringkastingsrådet oversvømt av klager om det mange mente var usømmelig innhold. Du kan lese mer om dette på nrk.no i artikkelen «Sexkringkastingen»[6]. Men reaksjonene på programmer om sex og samliv har endret seg i takt med gjeldende seksualmoral i samfunnet.

TV-serien Skamløs (2020) tar opp temaer som er skambelagt, blant annet i innvandrerkulturer i Norge. I første episode «Alt handler om sex» tar Sofia Srour og Nancy Herz et oppgjør med myter om jomfrudommen:

Aviser og blader har også faste spalter om sex og samliv, og det finnes utallige blogger og nettsider som tar opp samme tema. Et eksempel på dette er informasjonssiden om sex på ung.no[7]. Slike sider gjør det enkelt å skaffe seg kunnskap om god og sikker sex og om ting det kan være pinlig å spørre andre om. Men noen medier velger å legge vekt på pikante detaljer som først og fremst er egnet til å fremme salg eller gi flere klikk.

Et sant eller forvrengt bilde?

Vestlig kultur legger stor vekt på individets frihet, også når det handler om å tilfredsstille seksuelle lyster. Derfor er sex-scener som viser «alt», blitt et vanlig innslag i filmer og TV-serier. Men slik er det ikke andre steder i verden. Vestlige filmer kan derfor virke vulgære og frastøtende for dem som er vokst opp i kulturer med en strengere seksualmoral.

Vi ser også mange eksempler på underholdning der kvinner kun framstilles som et objekt for menns begjær. Sex er også et element i fortellinger preget av maktbruk og vold. Noen forskere mener at underholdningsindustrien på denne måten bidrar til å skape et forvrengt bilde av seksualitet og fjerner hemninger for atferd som kan være skadelig for andre.

Mann med pistol kysser kvinne på halsen. Foto.
Sex og vold er faste innslag i alle James Bond-filmer.

kan ses som en motreaksjon på et medieskapt bilde av seksualitet på menns premisser. Kampanjen er frontet av kvinner som ikke lenger lar seg trakassere seksuelt uten å ta til motmæle, fordi de ikke ønsker å framstå som «seksuelt pripne» i en seksualisert kultur.

Men underholdning kan også framstille sex på en god, realistisk og reflektert måte. NRK-serien Skam (2016) har fått mye ros for å ta opp viktige temaer som homofili og seksuelle overgrep på en fin og realistisk måte.

Sex til salgs

Mediene er en arena som brukes når sex er salgsvare, for eksempel ved distribusjon av pornografi og direktesendte overgrep mot barn på nettet. Internett og sosiale medier er lite regulert og når ut over alle landegrenser. Det er derfor vanskelig å hindre eller regulere slik aktivitet. I sosiale medier er det også lett å lure barn og unge til å dele seksualiserte bilder og videoer av seg selv med folk som ønsker å misbruke slikt innhold til egen vinning. I Norge er det denne medievirksomheten som i dag vekker størst bekymring.

  1. 1«Dopreferanser i hver tredje låt». Graven, A. R. https://forskning.no/alkohol-og-narkotika-media/dopreferanser-i-hver-tredje-lat/1008891 (hentet 16.11.20). Forskning.no. 2007.
  2. 2«Er dette ekte spillegalskap?». Skartveit, H. https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/d68MO/er-dette-ekte-spillegalskap (hentet 16.11.20). VG. 2012.
  3. 3«Kritisk psykolog». Christiansen, A. https://www.aftenposten.no/kultur/i/xmPRX/kritisk-psykolog (hentet 12.11.20). Aftenposten. 2004.
  4. 4«Debatten om barn og vold i mediene – et tilsvar». Dyregrov, A. https://psykologtidsskriftet.no/debatt/2004/11/debatten-om-barn-og-vold-i-mediene-et-tilsvar (hentet 12.11.20). Tidsskrift for norsk psykologforening. 2004.
  5. 5«Befruktning av eggcelle». NRK. https://www.nrk.no/skole/?mediaId=11352&page=search&q=Trond+Viggo (hentet 16.11.20). NRK skole. 1981.
  6. 6«Sexkringkastingen». Kjølleberg, E Howlid, M.H.. https://www.nrk.no/arkiv/artikkel/nrk-og-seksualopplysning-1.7859109 (hentet 16.11.20). nrk.no. 2011.
  7. 7«Sex». ung.no. https://www.ung.no/Sex/ (hentet 16.11.20). ung.no. 2020.
Sist oppdatert 11.04.2018
Tekst: Ragna Marie Tørdal og Jan-Arve Overland (CC BY-SA)

Læringsressurser

Mediebruk og mediepåvirkning

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
MenuBook

Læringssti

MenuBook

Fagstoff

MenuBook

Oppgaver og aktiviteter

MenuBook

Kildemateriale