Hopp til innhald

  1. Home
  2. Markedsføring og ledelse 1ChevronRight
  3. KonkurransemidlaChevronRight
  4. P for plassChevronRight
  5. Skalafordelar i marknadsføringssamanhengChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Skalafordelar i marknadsføringssamanheng

Med skalafordelar meiner vi at kostnadene per produsert eining går ned når produksjonsvolumet går opp, slik at det av og til lønner seg å vere stor. Små bedrifter kan oppnå stordriftsfordelar ved å slå seg saman med andre – inngå eit «ekteskap», med dei reglane som følgjer med ein slik avtale.

Nygift par kysser. Foto.

Skalafordelar i produksjon

Økonomar bruker omgrepa stordriftsfordelar eller skalafordelar om ein situasjon der produksjonen blir billegare når det samla talet på produserte einingar stig. Slike stordriftsfordelar får ein dersom ein klarer å gjere grensekostnadene i produksjonen lågare.

Grensekostnaden er det beløpet det kostar å produsere éi ekstra eining utover ein gitt dagsproduksjon. Når grensekostnaden blir lågare, lønner det seg for bedrifta å auke produksjonen. Då blir dei gjennomsnittlege kostnadene per produsert eining lågare, og bedrifta produserer meir kostnadseffektivt samla sett.

Det er mange næringar som heilt opplagt kan utnytte skalafordelar, mellom anna alle typar maskinell fabrikkproduksjon og samlebandsproduksjon. Også bank- og finanstenester, innhaldstenester over Internett og telekommunikasjonstenester har slike moglegheiter.[1]

Skalafordelar i varehandelen

Kva for nokre fordelar av stordrift kan vi få i varehandelen? Vi kan til dømes sjå føre oss at ein liten butikk bruker ein forholdsvis større del av den samla omsetninga si til basisfunksjonane enn ein butikk som er stor. Til dømes kostar det relativt mykje å tilsetje eit menneske til å føre éin rekneskap – om vedkommande får ansvar for fleire rekneskapar, stig nok lønnsutgiftene til denne personen, men ikkje så mykje som dersom fleire personar hadde sete åleine med kvar sine rekneskap.

Kva må butikkane bruke ressursar på?

Uansett storleik må dei fleste butikkane bruke ressursar på basisfunksjonar som

  • rekneskap
  • innkjøp
  • marknadsføring
  • personale

Saman om marknadsføring

Rimi-plakat. Foto.
Kor billeg har Rimi fått kjøpt inn denne kålen, tru? Trur du at butikken sel denne vara med overskot? Eller kan det vere andre årsaker til at prisen er sett så lågt?

Tilsvarande kan vi seie om marknadsføring: Det er kostbart å tilsetje eit menneske til å lage éin kampanje. Men når vedkommande først er «inne i systemet» og allereie kjenner godt til bedrifta, produkta og rutinane, kan vedkommande lage nye annonsar og kampanjar til ein lågare pris.

Dessutan er det skalafordelar å hente ved å gå saman med andre om marknadsføringa. Ein del opne handlegater slår seg til dømes saman til eit «senter», slik at dei får ei felles plattform for kommunikasjon ut mot kundane. I videoen nedanfor ser du ei senteravis bli til. Det er billegare å lage éi avis saman enn at kvar butikk lagar si eiga!

Saman om innkjøp

Dess større volum ein butikk kjøper inn, dess større rabattar får han gjerne. Det betyr at ein liten butikk sannsynlegvis må betale høgare prisar for dei same varene. Den store butikken kan då anten selje varene ut billegare for å skaffe seg fleire kundar, eller han kan ta same pris som dei små butikkane og få større forteneste per produkt.

Det kan derfor lønne seg for små butikkar å gå saman med andre små butikkar som har omtrent same interesser, og dele på kostnadene for basisfunksjonane. I tillegg kan ein gå saman om innkjøp og oppnå like gode rabattar som dei store butikkane.

  1. 1«Skalafordeler». . Wikipedia. 2010.

Læringsressursar

P for plass

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgåver og aktivitetar

SubjectEmne

Vurderingsressurs