Hopp til innhald

  1. Home
  2. Markedsføring og ledelse 1ChevronRight
  3. KonkurransemidlaChevronRight
  4. P for plassChevronRight
  5. Indirekte distribusjonChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagstoff

Indirekte distribusjon

Når ein produsent bruker mellomledd som grossistar, importørar, detaljistar, agentar eller kommisjonærar for å selje varene sine, snakkar vi om indirekte distribusjon. Denne distribusjonsforma gjer det mogleg å nå store kundegrupper, men ho har også sine ulemper.

Importerte bilar. Foto.
Kor mange og kva slags mellomledd trur du bilar må gjennom på vegen frå produsent til kunde?

Massedistribusjon

Indirekte distribusjon er vanleg for dei fleste varene som er masse-produserte. Masseproduksjon føreset nemleg store kundegrupper, og for å nå desse gruppene må ein nytte massedistribusjon med ei rekkje mellomledd som syter for at varene blir tilgjengelege for så mange kjøparar som mogleg.

Kva slags mellomledd som skal brukast, og kor mange, kjem an på varetype og kva som er vanleg i bransjen. Ta til dømes distribusjon av bilar: Bilane blir produserte på ein fabrikk. Når dei er ferdigstilte, blir dei sende med tog, lastebil eller båt over heile verda til ulike importørar. Importørane sel bilane vidare til forhandlarar, og herfrå kan dei seljast enkeltvis til kundane. Tenk deg kor lang tid transport og vidaresal tek, og kor mange som har gjort ein jobb før bilane når kundane!

Stor distribusjonsflate

Den største fordelen ved indirekte distribusjon er at ein som produsent når veldig mange potensielle kundar utan å ha spesialkunnskap om distribusjon – denne oppgåva er det andre som tek seg av. Når ei bedrift har ferdigstilt eit produkt, kan det seljast til grossistar. Grossistane har eit stort nettverk av kontaktar ut mot detaljistkundar, og kvar detaljist kan nå ut til mange sluttbrukarar. Indirekte distribusjon gir produsenten stor distribusjonsflate, det vil seie mange utsalsstader for produkta sine.

Ulempa ved å gi frå seg kontrollen over distribusjonen er at ein ikkje heilt veit kvar produkta endar. I tillegg kostar det sjølvsagt noko å bruke kanalmedlemmer, sidan alle skal ha ei viss forteneste.

Lågare risiko

Ein annan fordel ved indirekte distribusjon er at produsenten ikkje blir sitjande att med ansvaret for sal og marknadsføring av produktet etter at det har forlate fabrikken. Når ein medlem i kanalen har kjøpt produktet, ber han også kostnadene og risikoen ved transport og vidaresal.

Med risiko meiner vi her at store innkjøp bind opp mange pengar. Kjøparen har ingen garanti for å få selt produkta vidare til den prisen han ventar, samtidig som det alltid vil komme kostnader til transport og lagring av produkta i tillegg.

Læringsressursar

P for plass

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgåver og aktivitetar

SubjectEmne

Vurderingsressurs