Hopp til innhald

  1. Home
  2. Sosiologi og sosialantropologiChevronRight
  3. KulturforståelseChevronRight
  4. Familie- og slektskapsordningarChevronRight
  5. Antropologien og det moderneChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Antropologien og det moderne

Før vi går inn på antropologisk slektskapsteori, kan det vere nyttig å kome med ei presisering knytt til antropologien og det moderne.

Et fotografi av høyblokker i Oslo.

Opptatt av slektskap

Sosialantropologar har i tiår etter tiår vore fascinert over den store variasjonen i måtar å rekne slekt på. Gong på gong har dei blitt slått over kor annleis og komplekse slektskapssystema er i det vi kallar for tradisjonelle samfunn, anten dei har vore blant den australske urbefolkninga eller hos kaguruane i Tanzania. Dei har forsøkt å finne ut kvifor slektskapssystema er slik dei er, og kva for funksjonar dei har.

Et fotografi av en aboriginerjente som utfører en tradisjonell dans.
Ei aboriginarjente som utfører ein dans.

Men...

Likevel må vi ikkje narre oss sjølve til å tru at forskjellane utan vidare berre kan splittast mellom moderne og tradisjonelle samfunn.

For det første har antropologar også gjort slektskapsstudiar i land vi tenkjer liknar på Noreg. Det viser at antropologar sitt interessefelt også grip inn i det moderne.

For det andre finst det forskjellar innanfor det vi tenkjer som den moderne, vestlege verda. I Noreg bruker vi til dømes onkel og tante om søskena til foreldra våre. Omgrepa seier ingenting om kva for side av slekta det er snakk om. I Sverige bruker dei farbror/morbror og moster/faster. På den måten definerer dei kven som høyrer til kva for side av slekta.

Variert interessefelt

Vi ser altså at sjølv om sosialantropologar i stor grad har forska på slektskapssystem i meir “eksotiske” strøk, betyr ikkje det at det ikkje finst variasjonar i dei områda vi reknar som ganske like Noreg.

Det betyr heller ikkje at antropologar ikkje er interesserte i korleis slektskap (og andre kulturelle fenomen) fungerer i den såkalla vestlege verda. Det er dei i aller høgste grad. I løpet av dei siste tiåra har mange sosialantropologar blant anna drive med såkalla urban antropologi.

Litteraturliste

Eriksen, Thomas Hylland (2004): Små steder – store spørsmål. Innføring i sosialantropologi. Oslo: Universitetsforlaget.

Læringsressursar

Familie- og slektskapsordningar

Kva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Læringssti

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter