Hopp til innhald

  1. Home
  2. BiologiChevronRight
  3. Funksjon og tilpassingChevronRight
  4. Formeiring hos plantarChevronRight
  5. Formeiring hos frøplantarChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Formeiring hos frøplantar

Frøplantane er dei mest suksessfulle av landplantane. Gametofyttstadiet er veldig redusert hos frøplantane. Hann- og hogametofytten er innkapsla i frøemnet og pollenkornet. Frøplantane formeirer og spreier seg med pollen og frø, og dette har gjort den kjønna formeiringa uavhengig av vatn.

Nærbilde av pollenknapper hos Amaryllis. Foto.
Nærbilete av pollenknappar hos amaryllis.

Generasjonsveksling hos frøplantar

Frøplantane spreier seg med frø og ikkje med sporar, men dei dannar likevel sporar slik som dei andre landplantane. Den store forskjellen er at dei haploide sporane er innkapsla i sporofytten der dei veks til svært små og fåcella gametofyttar. Dei er altså ikkje frittlevande som hos mosar og karsporeplantar. Hogametofytten, kimsekken, blir utvikla inne i frøemnet. Hanngametofytten, pollenslangen, blir utvikla i pollenkornet som blir danna inne i pollenknappane.

Ved pollinering blir pollenkorn overførte til arret hos dei dekkfrøa plantane og direkte til frøemnet hos dei nakenfrøa plantane. Pollenslangen overfører sædcella til eggcella og sørgjer for befruktninga. Befruktninga hos frøplantane er dermed gjort uavhengig av vatn, sidan hanngametofytten ligg verna inne i pollenkornet som kan spreiast på ulike måtar. Hogametofytten er godt verna inne i kimsekken, og det resulterande embryoet er dermed òg omgitt av vev. Frøet består av embryo og opplagsnæring omgitt av frøskal.

Nakenfrøa og dekkfrøa plantar

Unge grankongler. Foto.
Grana og dei andre bartrea er døme på nakenfrøa plantar.

Dei nakenfrøa plantane har eit ope ("nake") frøemne som ikkje er verna. Frøemnet hos dei dekkfrøa plantane har vernande vev (fruktblad) rundt seg som saman utviklar seg til ei frukt når frøemnet modnar. Dette medverkar til auka vern og større moglegheiter til spreiingstilpassingar.

Dekkfrøa plantar og dobbelt befruktning

Dei dekkfrøa blomsterplantane har utvikla ei spesiell form for befruktning som blir kalla dobbel befruktning. Pollenslangen overfører to hannlege kjønnsceller til kimsekken. Den eine befruktar egget og dannar ein diploid zygote, mens den andre smeltar saman med den diploide sentralkjernen og dannar triploid opplagsnæring (endosperm). Opplagsnæringa er "nistepakken" til det veksande embryoet. Planten bruker dermed energi på å lage opplagsnæring berre når det finst eit embryo som har bruk for det.

Video som viser reproduksjon hos blomsterplantar

Ukjønna formeiring

Mange frøplantar kan òg formeire seg ukjønna (vegetativt). Nokre artar formeirer seg berre på denne måten, mens andre kan veksle mellom kjønna og ukjønna formeiring etter behov. Frøplantar formeirer seg ukjønna ved mellom anna utløparar og yngleknoppar. Nokre plantar kan òg setje frø utan at det har skjedd ei befruktning.

Læringsressursar

Formeiring hos plantar

Kva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter