Hopp til innhald

  1. Home
  2. BiologiChevronRight
  3. Funksjon og tilpassingChevronRight
  4. Transport i plantarChevronRight
  5. Langtransport av vatnChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Langtransport av vatn

Korleis er det mogleg å få vatn opp i over 100 meter høge tre – mot gravitasjonskreftene? Mange ulike krefter har vore brukte for å forklare vasstransporten i vedvevet hos karplantar: kapillærkrefter, rottrykk og undertrykk skapt av transpirasjon. Den rådande forklaringsmodellen inneheld ein kombinasjon av desse.

Rottrykk - vatnet pressar på nedanifrå

Når røtene aktivt tek opp mineralnæring frå jorda, følgjer vatnet passivt etter ved osmose. Dette skapar eit rottrykk som kan forklare noko av grunnen til at vatnet stig i vedvevet.

Guttasjon. Foto.

Rottrykk viser seg ved guttasjon, avsetjing av vassdropar på bladkanten i løpet av natta. Planten kan halde fram med å ta opp mineralnæring frå jorda om natta. Viss jorda er fuktig nok, følgjer vatn etter, og vassdropar blir pressa ut og blir hengjande på bladoverflata på grunn av manglande fordamping.

Kapillærkrefter: adhesjon og kohesjon

Vatn har ein tendens til å stige i tynne røyr på grunn av såkalla kapillærkrefter: adhesjon og kohesjon. Desse kreftene kan likevel ikkje åleine forklare vasstransport i høge tre. Adhesjon verkar mellom vassmolekyla og røyrveggen, og kohesjon verkar mellom dei polare vassmolekyla.

Les meir om vassmolekylet

Vassmolekylet (H2O) består av to hydrogenatom og eitt oksygenatom. Vassmolekylet har like mykje positiv som negativ ladning, men ladningane er ujamt fordelte. Oksygenatomet trekkjer meir på elektrona enn hydrogenatomet. Det er derfor ei svak negativ ladning rundt oksygenatomet og ei svak positiv ladning rundt hydrogenatoma. Dette gjer at vassmolekylet er polart.

På grunn av polariteten trekkjer vassmolekylet på andre vassmolekyl slik at det blir danna hydrogenbindingar mellom det negative oksygenatomet og dei positive hydrogenatoma til andre vassmolekyl.

Transpirasjon

Stengt spalteåpning
Spalteopningane i blada regulerer utvekslinga av vatn, oksygen og karbondioksid mellom planten og lufta rundt.

Det aller meste av vatnet som blir teke opp frå røtene, går tapt ved fordamping frå overflata. Dette kallar vi transpirasjon og skjer hovudsakleg gjennom spalteopningane.

Fordampinga skaper eit undertrykk i vedvevet som "trekkjer" vatnet opp. Ved frost eller høg transpirasjon kan luftbobler bli danna i transportsystemet. Slike brot i vassøyla gjer at vasstransporten kan stoppe opp eller bli redusert.

Transpirasjons-kohesjons-teorien

Vanntransport i trær. Illustrasjon.
Langtransport av vatn i tre: Vatnet blir teke opp av rothåra til røtene, går vidare gjennom vedvevet i stammen og går tapt gjennom transpirasjon frå bladoverflatene.

Vatnet går i éi retning frå røtene, gjennom vedvevet og ut gjennom spalteopningane. Gravitasjonen verkar i motsett retning. Den rådande forklaringsmodellen involverer alle desse kreftene. Drivkrafta bak rørsla av vatn er transpirasjonen som skaper eit undertrykk som forplantar seg ned gjennom vedvevet.

Vassøyla blir halden saman på grunn av kohesjons- og delvis adhesjonskreftene. For at transpirasjonen skal greie å "dra" vatnet opp (for at undertrykket skal verke), må vassøyla vere samanhengande (adhesjon og kohesjon), og det må vere eit trykk utanfrå systemet som dyttar på "bak" (rottrykk).

Læringsressursar

Transport i plantar