Hopp til innhald

  1. Home
  2. Kokk- og servitørfag Vg2ChevronRight
  3. DrikkevarerChevronRight
  4. VinområdeChevronRight
  5. Musserande vin ChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Musserande vin

Musserande vin er eit samleomgrep på all vin som er tilsett kolsyre, uansett metoden som er brukt. Musserande vin kan vere både kvit, raud og rosa, men det er den kvite som er mest utbreidd. Musserande vin finst i ulike variantar frå søt til tørr.

Glas med musserande vin. Foto.

Champagne og musserande vin blir ofte brukt som aperitiff og passar ypparleg til sjømat, hummar og østers. Mange bruker denne drikken når dei skal feire noko.

Champagne, cava eller prosecco

Ofte høyrer vi om champagne, men det blir selt mest musserande vin, ettersom champagne utelukkande er vin som er produsert i distriktet Champagne i Frankrike. Champagne er kjend som den mest eksklusive av alle musserande vinar. Han er òg meir kostbar enn andre musserande vinar. Dei fleste landa med vinproduksjon produserer musserande vin, men her i Noreg kjenner vi best til cava (spansk musserande vin), prosecco (italiensk musserande vin) og champagne.

Fire ulike måtar å tilsetje kolsyre i vin på

  • CO2-metoden: Den enklaste måten. CO2 blir tilsett i vinen når han blir tappa på flaske.
  • Champagnemetoden, eller den tradisjonelle metoden. Dette er metoden som blir brukt til å produsere ekte champagne. Men også andre produsentar av musserande kvalitetsvin bruker denne. Det er ein tidkrevjande og kostbar prosess, men han gir gode bobler og vinar. Andregongsgjæring skjer på flaske, og det er det som lagar boblene.
  • Overføringsmetoden er veldig lik champagnemetoden, heilt fram til siste del av prosessen. Etter andregongsgjæring på flaske blir flaska opna, og innhaldet blir helt i store tankar under høgt trykk, slik at kolsyra ikkje forsvinn. Når botnfallet er fjerna, blir vinen tappa på flaske att og er klar for sal.
  • Charmat-metoden (cuve close). Dette er ein billigare måte å lage musserande vin på. Etter andregongsgjæring blir vinen filtrert og tappa på flasker.
Korken spretter på en flaske champagne. Foto.
På grunn av karbondioksidet i musserande vin oppstår det eit kraftig trykk når korken skal takast av.

Champagnemetoden

  1. Stilkane blir fjerna, og druene blir knuste og pressa.
  2. Druemosten blir helt i gjæringskara.
  3. Når vinen er ferdig gjæra, blir han klara og filtrert.
  4. Vinen blir lagra på eikefat i seks månader.
  5. Deretter blir vinen tappa på spesielle flasker som toler CO2-trykket.
  6. Litt ny gjær og sukker blir tilsett.
  7. Vin blir lagra i 2–5 år. Dei siste månadene blir flaskene sette i spesielle stativ som blir kalla pupitre. Flaskene blir sette inn med flaskehalsen først, flaskene blir vridde og skrudde kvar dag fram til ønskt vinkel er oppnådd og botnfallet har samla seg i flaskehalsen.
  8. Deretter blir flaskehalsen frosen. Då følgjer botnfallet øvst med ut når korken blir trekt ut.
  9. Flaskene blir deretter etterfylte med vin. Det er i denne prosessen at søtleiksgraden på champagnen blir avgjord. Dette avheng av kor søt vinen det blir fylt på med, er.
  10. Flaskene blir korka og forsegla.
  11. Flaskene må lagrast nokre månader på flaske før dei er klare for sal.

Hugselappen

Musserande vin er vin som inneheld kolsyre, og blir ofte brukt ved festlege høve.

Han blir laga på ulike måtar og har ulikt namn avhengig av kvar han er produsert.

Læringsressursar

Vinområde

Kva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

  • SubjectMaterialFagstoff

    Australia

  • SubjectMaterialFagstoff

    Frankrike

  • SubjectMaterialFagstoff

    Bordeaux

  • SubjectMaterialFagstoff

    Chablis

  • SubjectMaterialFagstoff

    Loire

  • SubjectMaterialFagstoff

    Alsace

  • SubjectMaterialFagstoff

    Champagne

  • SubjectMaterialFagstoff

    Italia

  • SubjectMaterialFagstoff

    Piemonte

  • SubjectMaterialFagstoff

    Veneto

  • SubjectMaterialFagstoff

    Portugal

  • SubjectMaterialFagstoff

    Spania

  • SubjectMaterialFagstoff

    Tyskland

  • SubjectMaterialFagstoff

    Rhindalen

  • SubjectMaterialFagstoff

    Afrika

  • SubjectMaterialFagstoff

    Bulgaria

  • SubjectMaterialFagstoff

    Austerrike

  • SubjectMaterialFagstoff

    Ungarn

  • SubjectMaterialFagstoff

    Amerika

    Tilleggsstoff er fagstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Sør-Amerika – Argentina

    Tilleggsstoff er fagstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Sør-Amerika, Chile og Uruguay

    Tilleggsstoff er fagstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Nord-Amerika

    Tilleggsstoff er fagstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    California - historikk og klimasoner

    Tilleggsstoff er fagstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Vinregionar i Australia

    Tilleggsstoff er fagstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Médoc og Graves

    Tilleggsstoff er fagstoff
    AdditionalTilleggstoff