Hopp til innhold

Fagstoff

SFO – skolefritidsordning

Kommunen skal ha et tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid for 1.–4. årstrinn og for barn med særskilte behov for 1.–7. årstrinn. SFO kan både være privat og kommunal. Kommunens plikt til å ha et tilbud gir ingen rettigheter for barnet eller foreldrene.
Barn leker på SFO. Bfoto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Dette er det samme som gjelder for barnehager, mens skoleplass er en rettighet. Kommunens plikt til å ha skolefritidsordning er begrenset til skoleåret, og kommunene har dermed ingen plikt til å ha en slik ordning i feriene. Barn med nedsatt funksjonsevne skal ha gode utviklingsvilkår i SFO, og arealene ute og inne skal være egnet for formålet. Det er imidlertid ingen definisjoner for hva gode utviklingsvilkår er, og det er ingen sentrale retningslinjer eller føringer for hva innholdet skal være.

Ikke helt skole og heller ikke fritid

På mange måter er SFO i en mellomposisjon – den er ikke helt skole og heller ikke fritid. Derfor kan det være litt uklart hva innholdet skal være, og hvilke rettigheter som gjelder. Det er et skille mellom skolens faglige del og SFO, noe som blant annet innebærer at barn med særskilte behov ikke har rett til spesialundervisning i SFO. Ofte er det lite formalkompetanse i SFO. Det kan gjøre det vanskelig å gi et individuelt tilpasset tilbud til barn generelt, og til barn med utviklingshemming og særskilte behov spesielt. Mange opplever SFO som en verdifull arena å være på, mens andre opplever SFO som en rein oppbevaringsplass.

Relatert innhold

I stortingsmeldingen «Vi smaa, en Alen lange» drøftes konsekvenser for skoleløpet når seksåringer inkluderes i skolen, og SFO blir sett på som en naturlig konsekvens av dette.

CC BY-SASkrevet av NAKU.
Sist faglig oppdatert 30.11.2018

Læringsressurser

Kunnskap om funksjonshemninger