Hopp til innhald

  1. Home
  2. Restaurant- og matfag Vg1ChevronRight
  3. Kosthald og helseChevronRight
  4. Ikke-energigivende næringsstofferChevronRight
  5. VitaminChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Vitamin

Ung kvinne et salat. Foto.

Vitamin er næringsstoff som er livsnødvendige for oss, men som vi berre treng ørsmå mengder av. Vitamina må tilførast via maten fordi kroppen ikkje sjølv er i stand til å byggje dei. Unnatak er vitamin D som huda kan danne i sollys, og vitamin K som blir danna av bakteriar i tarmane.

Oppgåver i kroppen

Vitamina er svært ulike og har ulik kjemisk oppbygging og heilt forskjellige oppgåver i kroppen.

Vitamin er næringsstoff som regulerer stoffskiftet i kroppen, og dei er nødvendige for å omsetje karbohydrat, feitt, protein og mineralstoff.

Vi kjenner i dag til 13 ulike vitamin.

Det er ikkje noko kjemisk slektskap mellom dei ulike vitamina, men det er vanleg å dele dei i to grupper:

Feittløyselege vitamin

Vitamin A, D, E og K er feittløyselege og kan lagrast i kroppen. Det er derfor ikkje nødvendig å dekkje kroppen sitt behov kvar dag, berre ein får nok på sikt.

Vassløyselege vitamin

B-vitamina (tiamin, riboflavin, niacin, pyridoxin, pantotensyre, biotin, kobalamin og folsyre) og vitamin C er vassløyselege, kan ikkje lagrast og må derfor tilførast kroppen kvar dag.

Tilrådd inntak

Mangel på eit vitamin kan gi både spesielle funksjonsforstyrringar, og meir generelle og uspesifikke symptom som nedsett appetitt og veksthemming. Det er gitt opp eit tilrådd inntak av ei rekkje vitamin. For ein del vitamina kan høge inntak føre til uønskte helseeffektar og forgiftningssymptom. Det er derfor gitt opp øvre grenser for inntak for ein del vitamin. For einskilde næringsstoff er det stor margin mellom tilrådd inntak og grensa for øvre inntak. For andre, som vitamin A og D, er denne marginen relativt liten.

Vitamin Funksjon Gode kjelder
Vitamin A Viktig for normalt syn, slimhinner, hud, cellevekst og i forsvaret mot infeksjonar og kreft. Gulrot og andre raude og grøne grønsaker, tørka frukt, lever, leverpostei, feit fisk, smør og margarin.
B-vitamina Viktig for hud, hår og negler, nervesystemet sine funksjonar og i nedbrytinga av protein, feitt og karbohydrat.
Grøne grønsaker, brød og kornvarer, mjølk, ost, fisk og egg.
Vitamin C Legg til rette for normal utvikling av celler og vev, aukar oppsuginga av jern i tarmen. Antioksidant. Sitrusfrukter, solbær, kålrot, potet og andre frukt, bær og grønsaker.
Vitamin D Nødvendig for at kalk skal sugast opp frå tarmen. Regulerer kalkinnhaldet i knoklane. Tran, feit fisk, smør og margarin.
Sollys (UV-strålar) på hud.
Vitamin E Viktig for celler og vev, fungerer som antioksidant. Kornvarer, oljer, feit fisk, tørka frukt og grønsaker.
Vitamin K Viktig for blodet si evne til å levre seg. Grønsaker (særleg grøne), kjøt, lever og kornprodukt. Tarmbakteriar.

Læringsressursar

Ikke-energigivende næringsstoffer