Hopp til innhald

  1. Home
  2. Restaurant- og matfag Vg1ChevronRight
  3. Kosthald og helseChevronRight
  4. Energigivande næringsstoffChevronRight
  5. FeittChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Feitt

Ulike feittypar. Foto.

Margarin, matolje, kjøtvarer og meieriprodukt bidreg med mesteparten av feittet i kosthaldet vårt. Feitt er den mest konsentrerte energikjelda i maten, og innhaldet av feitt i kosthaldet kan variere svært mykje.

I mange utviklingsland svarar feitt for mindre enn 20 prosent av energiinnhaldet i kosten. I ein del industriland bidreg feitt med 30 til 40 prosent av energiinntaket.

Det er tilrådd at det samla feittinnhaldet i kosten bør bidra med 25-40 energiprosent. Innhaldet av metta feitt bør avgrensast til om lag 10 energiprosent. Transfeitt bør avgrensast mest mogeleg, og ikkje overstige 1 energiprosent.

I Noreg bidreg feitt i gjennomsnitt med om lag 35 prosent av energiinnhaldet i kosten. Metta feitt bidreg med om lag 15 energiprosent og transfeitt med under éin energiprosent.

Metta vs. umetta feitt

Metta feittsyrer og umetta transfeittsyrer bør vi avgrense inntaket av, fordi dei kan auke risikoen for hjarte- og karsjukdommar ved å verke uheldig inn på samansetjinga av ulike feittstoff i blodet (blodlipid). Ein tredel av feittet vi får i oss bør vere metta. Transfeittsyrer er direkte skadelege og ikkje noko som kroppen vår treng, så transfeittsyrer bør vi unngå å få i oss.

Umetta og fleirumetta feittsyrer verkar derimot gunstig inn på blodlipida. Enkelte fleirumetta feittsyrer kan kroppen ikkje lage sjølv og dei må tilførast via kosten, elles får vi mangelsjukdommar. Ein tredel av feittet vi får i oss bør vere einumetta, og ein tredel bør vere fleirumetta.

Feittet har mange funksjonar:
  • Feitt bidreg med energi og er det viktigaste energilageret i kroppen vår.
  • Feittvevet i huda isolerer, og feittet rundt indre organ vernar mot støt.
  • Feitt inngår i alle membranar og cellestrukturar.
  • Det tilfører livsnødvendige feittsyrer og ber med seg feittløyselege vitamin.
  • Feitt ber også smak- og aromastoff og gir maten konsistens.

Feittkjeldene

Dei største feittkjeldene i kosten er mjølk og meieriprodukt, kjøt og kjøtvarer og margarin og anna spisefeitt. Over halvparten av dei metta feittsyrene kjem frå meieri- og kjøtprodukt. Dei bidreg òg med mesteparten av transfeittsyrene. Margarin var tidlegare den største kjelda til transfeittsyrer, men i løpet av 1990-åra fjerna produsentane transfeittsyrene frå hushaldningsmargarinen.

For å redusere inntaket av metta feittsyrer er det viktig å byte frå feite til magre variantar av meieri- og kjøtvarer. Auka forbruk av feit fisk og matoljer som rapsolje vil auke inntaket av fleirumetta omega-3-feittsyrer.

Feitt og feittsyre i spisefeitt og matoljer per 100 g vare:

Feitt totaltMettaEinumettaFleirumetta
Smør8251221,5
Bremykt, beger82303210
Margarin, soft, folie80331131
Margarin, soft, beger80241536
Margarin, flytande80111747
Kokosfeitt1008583
Palmeolje100483710
Olivenolje10014738
Soyaolje100162159
Rapsolje10075929

Læringsressursar

Energigivande næringsstoff