1. Home
  2. Restaurant- og matfag Vg1ChevronRight
  3. RåvarerChevronRight
  4. FjørfeChevronRight
  5. Kvitt kjøt i ernæringaChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Kvitt kjøt i ernæringa

Kjøt er musklar, og dermed protein, med det feittet som naturleg følgjer med. Kvitt kjøt er musklane (protein) til fuglen. Hos fuglar sit feittet stort sett like under skinnet, og det meste er lett å fjerne ved å skrelle av skinnet.

Persiske kyllingfileter med diverse grønnsaker. Foto.

Heil kylling og kalkun er relativt magre fuglar

Heil kylling med skinn inneheld 13,6 % feitt, medan heil kalkun med skinn inneheld 13,8 % feitt.

Heil høne med skinn inneheld 17,5 %, medan heil and og gås inneheld 37,3 og 33,6 % feitt. And og gås kallar vi derfor feite fuglar.

Sunt feitt

Feittet frå fugl er ganske blautt/mjukt ved romtemperatur. Dette seier oss at feittet inneheld mykje umetta, sunne feittsyrer. Fiskefeitt er rett nok enda litt sunnare slik sett, men fuglefeitt er ein god nummer to! Fuglefeitt medverkar ikkje til å auke kolesterolinnhaldet i blodet.

Magre filetar

I kyllingfilet er det berre 1,1 prosent feitt!
I kalkunfilet er det berre 0,5 prosent feitt!

Bruk mykje av desse i den nye, kvite livsstilen din – då går vekta nedover.

Møyrt kjøt er best!

Kvitt kjøt er møyrt. Medan anna kjøt må møyrnast for å ikkje vere seigt og hardt å tyggje/fordøye, er kvitt kjøt møyrt frå naturen si side. Kvitt kjøt treng ingen møyrheitsgaranti!

Når vi varmar opp kjøt

Når vi varmar opp rått, rosa kjøt av kylling/kalkun ved å steike eller koke det, endrar fargen seg ved om lag 60 °C til nesten kvitt! Ved 70 °C blir proteina denaturerte. Då krympar kjøtet, det blir fastare, og kjøtsaft blir pressa ut. Vidare smeltar ein del av feittet (det vesle som er i kvitt kjøt) og renn ut. Tap av kjøtsaft og litt feitt gjer at kjøtet kan miste inntil 30 prosent av vekta under tillaginga. Når vi kjøper rått kvitt kjøt, må vi altså hugse på at det ferdige resultatet – det vi har å servere – blir vesentleg mindre.

Kvitt kjøt – nytt i norsk kosthald

Vi har ingen lang tradisjon med kvitt kjøt i norsk kosthald. I dei siste 40 åra har forbruket likevel auka frå 1 til 17 kg per person per år, og denne utviklinga kjem truleg til å halde fram. Kvitt kjøt har lågt feittinnhald, og det meste av feittet er samla rett under skinnet. Det er derfor lett å «skrelle» det bort om ein ikkje ønskjer så høgt energiinnhald (kaloriinnhald). Feittet i kvitt kjøt har som nemnt ein ganske høg del umetta feittsyrer og er derfor eit helsemessig positivt innslag i kosthaldet.

Større og saftigare

Vekta på norsk kylling aukar stadig, noko som bidreg til auka forbruk fordi folk set pris på større og saftigare kyllingar. Norske kyllingar og kalkunar er av høg kvalitet og er mellom anna fri for salmonellabakteriar.

Stadig fleire produkt av kvitt kjøt

I dag får vi kjøpt pålegg, pølser, kjøtkaker og andre middagsprodukt som er laga av kvitt kjøt. Vi får òg farse, kjøtdeig, ferdig oppdelt grytekjøt, salatkjøt og kjøt til steiking i wok med meir. Alle har lågare feittinnhald enn «slektningane» sine av raudt kjøt.

Kolasj av ulike kyllingprodukt og kyllingrettar

Ikkje frys – et opp!

Fleirumetta feittsyrer harsknar lettare enn metta, og fryst fjørfekjøt har derfor kortare haldbarheit enn slaktekjøt. Anbefalt lagringstid i dypfryst tilstand er maksimum fire månader (bortsett frå kalkun, som er svært mager og kan frysast i inntil eitt år).

Trygge norske kyllingar og kalkunar

I andre land er kylling og kalkun som inneheld sjukdomsframkallande salmonellabakteriar eit problem. I Noreg har vi ikkje slike problem, og vi kan ete norsk kvitt kjøt utan å vere redde for å bli sjuke.

Læringsressursar

Fjørfe

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter