Transportfaglege omgrep har oppstått i ulike miljø. Den eldste transportforma er sjøtransport. Sidan sjøtransporten er internasjonal, finn vi mange engelske omgrep innanfor denne transportforma. Det same gjeld jernbane- og lufttransport.

Vegtransportane har utvikla seg nasjonalt. Derfor er mange av omgrepa norske, men i ei tid med globalisering ser vi at mange går over til å bruke engelske ord i staden for norske også innanfor vegtransportane. Ved kombitransport (intermodal transport), til dømes bil–båt–bil eller bil–bane–bil, dominerer også engelske omgrep. For å kunne utveksle post har myndigheitene i alle land etablert postruter, nokre landbaserte, andre sjøbaserte. Mykje posttransport er internasjonal. Derfor finn vi også mange engelske ord og uttrykk innanfor posttransport.

På 1900-talet begynte dei første bilane å erstatte hestetransport til lands. Den første personbilen i Noreg blei registrert i 1895. I starten blei bilen brukt til lokal drosjetransport i byane og til mellomlange transportar av personar og gods på dårlege vegar utanom byane. Det var få som kunne engelsk, og ein landbasert terminologi som skilde seg frå den internasjonale, utvikla seg over tid. Innan lufttransporten er dei fleste omgrepa internasjonale og baserte på engelsk. Eit døme er at mange «bookar» ei flyreise i staden for å «bestille».

I tillegg har myndigheitene etablert ulike regelverk for kvar transportform. Delar av regelverket består av internasjonale konvensjonar som er forhandla fram på fransk eller engelsk. CMR-konvensjonen er eitt døme, ATP-konvensjonen eit anna.

Andre delar av regelverket er blitt til gjennom sedvane, det vil seie at når ein regel blir praktisert konsekvent over lang tid, får han den same rettslege verknaden som om regel hadde vore fastsett ved lov. Døme på slike regelverk er INCOTERMS 2010 og NSAB 2010.

Transport og logistikk

Omgrep innan transportfag