Ulike næringer
Når vi bruker begrepet «kulturbasert reiseliv», så innebærer det i mange tilfeller at de to næringene – reiselivsnæringen og kulturnæringen – samarbeider nært og utvikler felles opplevelsesprodukt.
I andre tilfeller er opplevelsene i mindre grad tilrettelagte. For mange reisende gir det en egenverdi å oppsøke og ta del i lokal natur- og kulturarv på egen hånd. I disse tilfellene inntar vi som arbeider i lokale reiselivsbedrifter, en tilretteleggerrolle. Da kan oppgaven vår være å informere gjestene, samtale og reflektere sammen med dem heller enn å veilede og styre valgene deres.
Variasjon og spennvidde
Kulturbasert reiseliv spenner fra det storslagne og kjente til det unike og godt gjemte. Et eksempel på det første er Operaen i Oslo, et eksempel på det siste er setra der vertskapet selger geitost og rømmevafler.
Mange opplevelsestilbud lar seg ikke så lett kategorisere da de bygger på en kombinasjon av kultur, natur og historie. Mange av våre nasjonalparker hører til i en slik blandingskategori, stavkirker og gamle jernbanespor likeså.
Museer
Så godt som alle norske lokalsamfunn har tilknytning til ett eller flere museer. På ulike vis er disse museene en del av det lokale reiselivsproduktet. Noen er åpne hver dag og har omfattende tilbud med guider og aktiviteter for ulike målgrupper.
les mer
I Stortingsmelding 22 (2004–2005) kan vi lese dette om museene:
«Musea si oppgåve er å forvalte kultur- og naturarven og formidle kunnskapar om menneskeskapte spor i det fortidige landskapet. I Noreg var det i 2003 rundt 800 museum og samlingar spreidde rundt over heile landet. Dei forvaltar over 27 mill. gjenstandar, nær 6000 verneverdige bygningar og store samlingar av arkivmateriale og litteratur. Dei viste over 3000 utstillingar, av desse var over 900 temporære, og dei hadde 8,7 mill. besøk. Dei utførte 3500 årsverk, med stort innslag av friviljug og uløna innsats i tillegg.
Det desentraliserte norske museumsvesenet, med sine regionale og sentrale nettverk, dannar eit særleg gunstig utgangspunkt for å kunne spele ei viktig rolle som bindeledd mellom det offentlege og det private, mellom sentrale og lokale aktørar, som premissleverandørar for forvaltinga og som møteplassar for læring, dialog og meiningsutveksling.
Like eins kan musea vere ein ressurs for næringslivet. Dette kan gjerast ved at dei ulike partane går meir systematisk i dialog og ved at musea medverkar med sine tenester og sin kompetanse i langt større grad enn tilfellet er i dag. Mange museum er viktige reiselivsprodukt, og er sentrale for utviklinga av reiselivet i sine regionar. I framtida vil truleg attraksjonar og opplevingar, kombinasjonen av ulike tilbod og betre samarbeid mellom aktørar ha endå meir å seie for veksten i reiselivet. Utviklinga av attraksjonane vil såleis kunne ha innverknad på verdiskapinga i mange distrikt som satsar på kulturbasert næringsliv.
I konkurransen om nasjonale eller internasjonale kongressar og konferansar er det viktig å kunne konkurrere i høve til hotell- og konferansefasilitetar. Gode opplevingstilbod i tillegg til dei faglege programma er ein viktig konkurransefaktor. Musea inngår ofte i det totaltilbodet som gjer Noreg til eit attraktivt reisemål. Musea forvaltar kunnskap om og har arenaer for presentasjon av den naturen og kulturen som turistane møter. Vidare medverkar fleire museum i planlegging og utvikling av lokalsamfunn og regionar som reisemål. Musea har kompetanse på formidling og kommunikasjon, og deltek i utdanning av aktørar innanfor reiselivet på mange ulike nivå, alt frå reiselivsutdanning til opplæring av lokale gaidar. Eit utvida samarbeid med til dømes ulike kulturaktørar og matprodusentar vil kunne utvikle særlege ‘kulturpakkar’ mynta på eit kulturinteressert publikum frå andre land, naboregionar og andre landsdelar.»