Hanne arbeider deltid som telefonseljar, og kvar veke noterer ho ned i ein tabell talet på timar ho arbeider og den lønna ho får.

I tabellen har Hanne også ei ekstra rad der ho kvar veke noterer forholdet mellom lønn og talet på timar. Ho finn forholdet ved å dividere (dele) lønna med talet på timar ho arbeider den veka.

Hanne finn at forholdet mellom lønn og talet på timar kvar veke er det same. Forholdet er heile tida lik 125.

Det vil seie at lønna og talet på arbeidstimar er proporsjonale storleikar.

Vi kan også seie at lønna er proporsjonal med talet på arbeidstimar.

Det konstante forholdet kallar vi for proporsjonalitetskonstanten. I vårt døme har proporsjonalitetskonstanten nemninga kroner per time, $$\frac{\mathrm{kr}}{\mathrm{h}}$$, og proporsjonalitetskonstanten $$125 \frac{\mathrm{kr}}{\mathrm{h}}$$ svarar til timelønna. At lønna er proporsjonal med talet på arbeidstimar, tyder at timelønna er konstant.

Vi kan også skrive at

$$\mathrm{Lønna}=125·\mathrm{Tall} \mathrm{timar}$$

Grafisk kan vi framstille samanhengen mellom lønn og timar som ei rett linje gjennom origo.
Den rette linja har stigingstal 125. Det vil seie at når $$x$$-verdien aukar med éi eining, aukar
$$y$$-verdien med 125 einingar. Dette er markert med raudt i koordinatsystemet nedanfor.

Du kan elles sjå at grafen gir dei same samanhengane som du kan lese ut av tabellen.