Forbrukslån er dyre
Skal du finne ut om du har råd til en vare, må du naturligvis finne ut hva den koster. Skal du kjøpe på avbetaling eller ta opp forbrukslån, koster det mer enn bare det som står på prislappen. Kjøper du på avbetaling, pleier oppsettet å være ganske greit: Den samlede prisen når du velger avbetaling, står med liten skrift i kontrakten. Skal du kjøpe varen ved hjelp av et forbrukslån, må du finne ut hva lånet koster, før du kan regne ut den egentlige prisen du betaler for å få den varen du ønsker deg.
Du betaler for et lån gjennom renter og ulike typer gebyrer. Både renter og gebyrer varierer fra utlåner til utlåner. Noen opererer med «skjulte gebyrer», det vil si gebyrer som de ikke opplyser om, fordi de regner dem som «selvsagte». For å finne de skjulte gebyrene må du finlese kontrakten før du skriver under.
Som regel er det den nominelle renten på som blir oppgitt. Men den renten som er interessant for deg, er den effektive renten. Her skal gebyrer være regnet inn, men du kan oppleve at det fremdeles kommer enkelte kostnader i tillegg.
Et lite eksempel på tilleggskostnader når du tar opp forbrukslån:
La oss si at du låner 5000 kroner til nytt datautstyr. Du skal betale tilbake disse pengene i løpet av to år. Du får beskjed om at du skal betale 255 kroner i måneden i renter, gebyrer og avdrag. I så fall er den effektive renten 22,2 prosent. Dette er ikke en uvanlig rente for et forbrukslån. Den summen du betaler til kreditoren din, er da til sammen 6120 kroner. Hvis du har kjøpt PC for pengene, er dette altså den prisen du betaler. Det samme gjelder for bruk av kredittkort. De fungerer på samme måte som forbrukslån, men lokker gjerne med rentefritak for en kortere periode.
Regning til inkasso
Hvis du av en eller annen grunn ikke betaler inn til riktig dato hver måned, kommer straffegebyrer i tillegg. De pleier å være høye. Dersom du får purring og fremdeles ikke betaler, sender kreditoren regningen til inkasso. Da bruker de et inkassobyrå. Inkassobyråer er firmaer som arbeider med å kreve inn pengene som folk skylder kreditorene sine. De sender purringer og trusler om å gå rettens vei, og de arbeider ikke gratis. Gebyrene er skyhøye, og vi kan oppleve at gjelden dobler seg i en slik prosess.
Du gjør rett i å være redd for at regninger skal gå til inkasso. Om det skjer, kan det gi deg en betalingsmerknad som blir registrert i et sentralt register. Hvis du seinere skal inngå avtaler som innebærer avbetaling eller lån, blir du sjekket opp mot dette registeret. De som har merknader her, kalles «dårlige betalere», og de får gjerne avslag på lånesøknader. Firmaer kan sjekke dette registeret dersom de har saklig grunn for det, for eksempel når du skal inngå en avtale om avbetaling eller lån. Da blir du spurt om det er greit at de sjekker kredittverdigheten din. Når noen har gjort det, får du melding om det i posten. Betalingsmerknader blir stående i ett år etter at du har gjort opp for deg.