Hopp til innhald

  1. Home
  2. KroppsøvingChevronRight
  3. BasistreningChevronRight
  4. OppvarmingChevronRight
  5. Korleis varma oppChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Korleis varma opp

For at overgangen frå stillesitjing til det å vere aktiv i ein kroppsøvingstime skal bli vellykka, er det viktig at du startar varsamt og aukar tempoet etter kvart.

Før hovudaktiviteten bør du varme godt opp og planleggje aktiviteten:

  1. Generell oppvarming: Bruk dei store musklane i kroppen, for eksempel i armar, bein, rygg og buk. Start med ulike løpsøvingar, hald fram med styrke- og hoppøvingar og vel vidare balanse- og koordinasjonsøvingar. Auk intensiteten etter kvart. Etter dette kan du gå over til ei meir spesiell oppvarming. Eksempel på generell oppvarming kan vere:
    1. Løpsdel (ulike enkle løpsvariantar med eller utan reiskapar)
    2. Rørsleeevnedel (med eller utan reiskapar)
    3. Styrkedel (grunnleggjande store muskelgrupper)
    4. Pulsdel (løp med høgare puls)
    5. Ro-ned-del (kjenne att kva kroppen din treng før hovuddel eller aktivitet)
  2. Spesiell oppvarming: Her skal du førebu ledd og musklar meir spesielt på aktiviteten som følgjer. Varm opp dei mindre og meir spesialiserte musklane som skal brukast, for eksempel i handledd og i fingrar før ein volleyballkamp.
  3. Jo høgare intensitet på hovuddelen, jo viktigare er det med god oppvarming. Store hastigheitsendringar på musklar, sener og bindevev kan føre til strekk dersom du ikkje har varma opp.
  4. Planlegg hovudaktiviteten først og vurder så kva du treng av oppvarming.
  5. Vel enkle og kjende øvingar som er lette å organisere.
  6. Møt opp i god tid før timen begynner.
  7. Førebu deg godt og ta fram nødvendig utstyr, som kjegler, tau og musikk.
  8. Kom raskt i gang.
  9. Start roleg og auk intensiteten etter kvart.

Test deg sjølv!

Læringsressursar

Oppvarming