Hopp til innhald

  1. Home
  2. Helse- og oppvekstfag Vg1ChevronRight
  3. FolkehelsearbeidChevronRight
  4. Kva er god helse?ChevronRight
  5. Helsefremmande og førebyggjande arbeidChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Helsefremmande og førebyggjande arbeid

Helsetilstanden i Noreg er god, men han varierer mellom ulike kjønn, sosiale lag, etniske grupper og ulike delar av landet. Ei rekkje faktorar påverkar helsa, som fysisk aktivitet, mat og drikke, utdanning, inntekt, vegtryggleik, inneklima, utemiljø, bustad og tilgang på helsetenester.

To venninner på tur i parken en fin høstdag

Helsefremmande og førebyggjande arbeid overlappar kvarandre og skal skje i samarbeid med dei menneska det gjeld. Mennesket skal involverast aktivt i å ta avgjerder om noko så viktig som si eiga helse. Deltaking gir eigarskap og ein større sjanse til å sjå samanhengen mellom livsstil, fysisk aktivitet, kosthald og helse og til å endre noko.

Helsefremmande arbeid er eit prioritert område både nasjonalt og internasjonalt, men slikt arbeid har ei kort historie. Først i 1986 var det ein internasjonal konferanse om helsefremmande arbeid. Konferansen resulterte i ein definisjon av helsefremmande arbeid (engelsk: health promotion) som ”den prosess som gjør folk i stand til å bedre og bevare sin helse”.

Helsekaret viser noen faktorer som påvirker helsen. For eksempel økonomi, materiell standard, sosiale relasjoner, fysisk aktivitet. Foto.

Helsekaret

Helsekaret viser nokre faktorar som påverkar helsa. For å setje i verk helsefremmande tiltak må vi ha kunnskap om korleis det står til med helsa i Noreg, og kva som påvekar ho.

Helsefremmande arbeid handlar om å gi menneske sterkare kontroll over tilhøve som påverkar eiga helse og eigen livskvalitet, og det forutset fokus både på individuelle og samfunnsmessige tilhøve. Faktorar i samfunnet som gir god helse, må styrkast, og dei som medfører helserisiko, må svekkast.

Helsefremmande arbeid er tiltak som betrar livskvaliteten, trivselen og sjansane til å meistre dei utfordringane og det presset ein vert utsett for i dagleglivet. Førebyggjande arbeid er tiltak som fører til ein reduksjon i sjukdommar, skadar, sosiale problem, dødelegheit og risikofaktorar.

Måla er fleire leveår med god helse i heile befolkninga og å redusere helseskilnader mellom ulike sosiale grupper, etniske grupper og mellom kvinner og menn. Tiltaka omfattar alle menneske, både friske og sjuke, uavhengig av risikoen for sjukdom.

Korleis står det til med den norske folkehelsa?

Helseåtferd er livsstil og levevanar som har stor verknad for helsa, blant anna kosthald, fysisk aktivitet, røyking og alkoholbruk. Kva for helseatferd vi vel, er i stor grad bestemt av det sosiale miljøet. Det er sosiale skilnader i helse, helsa er gjennomgåande dårlegare blant personar med låg utdanning og låg inntekt. Mye tyder på at sosiale skilnader i levevanar spelar ei rolle for kvirfor det oppstår sosiale skilnader i helse.

Døme på helseplager som er skeivt fordelte i befolkninga, er hjarte- og karsjukdommar, overvekt og type 2-diabetes.

Døme på helsefremmande tiltak:

  • Helseopplysnings-kampanjar
  • Tiltak retta mot barn og unge
  • Tiltak retta mot eit fleirkulturelt samfunn
  • Tiltak retta mot lokalsamfunnet
  • Tiltak retta mot arbeidslivet som arena
  • Tiltak retta mot livsstilsrettleiing i helstenesta
  • Tiltak retta mot rettleiing i tannhelse

Læringsressursar

Kva er god helse?

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter