Hopp til innhold

Fagstoff

Sikring av personopplysninger

Her skal vi si litt om hva tilsynsmyndighetene kan bidra med når det gjelder sikring av personopplysninger. Du skal også lære litt om hvilke konsekvenser dårlig sikring kan medføre.
Tyv med kredittkort. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Mange mennesker opplever krav til lagring av personopplysninger som tungvinte og viser liten forståelse for hvorfor kravene til lagring er utformet som de er. De velger noen ganger å gjøre som strutsen; stikker hodet i sanden og håper ingen ser hva de holder på med, og at de ikke blir oppdaget. Naivitet er trolig en del av årsaken til at enkelte velger denne løsningen.

Tilsynsmyndigheter skal følge opp at personopplysninger blir lagret i henhold til de krav og retningslinjer som det offentlige har laget. Tilsynsmyndighetene er ikke ute etter å «ta» noen i å gjøre feil, men heller å bistå med råd og veiledning.

Hvis tilsynsmyndighetene oppdager at noen ikke følger kravene til lagring av personopplysninger, kan det få konsekvenser for virksomheten det gjelder. Bedrifter kan også oppleve at konkurrenter som har tilgang til personalopplysninger om tilsatte i bedriften, kan bruke det som verktøy mot virksomheten. Det kan for eksempel være at de vil forsøke å få ansatte til å bytte arbeidsgiver, eller det kan være at de vil bruke informasjon om ansatte til å presse dem for informasjon eller gi dem tilgang til informasjon: industrispionasje.

Det som gir minst like stor bekymring, er hvilke konsekvenser dette kan få for de enkeltmenneskene som opplysningene gjelder for.

Vi tenker da for eksempel på:

  • Id-tyveri. Identitetstyveri kan medføre store problemer over mange år. Tenk for eksempel om noen låner penger i en bank – eller kjøper varer – i ditt navn. Hva skjer når pengene ikke blir betalt? Du kan bli registrert som en person med dårlig betalingsevne i offentlige registre, slik at når du seinere skal låne penger i en finansinstitusjon, så får du ikke lån, og du kan få stadige inkassokrav i posten og så videre.

  • Innsyn i sykdomsbilde. Det er ikke alt vi ønsker at venner eller arbeidsgivere skal vite om vårt eget sykdomsbilde. Kan slik informasjon brukes til utpressing av personer i viktige posisjoner i samfunnet?

  • Avsløring av «kriminell forhistorie». Det kan være saker tilbake i tid som vi ikke ønsker at vår nåværende arbeidsgiver skal få kjenneskap til.
CC BY-SASkrevet av Pål-André Hansen. Rettighetshaver: NKI Forlaget
Sist faglig oppdatert 11.05.2018

Læringsressurser

Personopplysninger