Hopp til innhald

  1. Home
  2. NaturfagChevronRight
  3. BioteknologiChevronRight
  4. Etikk og bioteknologiChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Kunnskap om gena våre – vil vi vite?

Det menneskelege genomet er kartlagt. Denne kunnskapen kan gi oss meir innsikt i helsa vår. Korleis ønskjer vi å bruke denne innsikten?

Ung kvinne leser på nettbrett mens hun ligger i sykehusseng. Foto.

Kartlegging av DNA-profil – mogleg nytte

I Noreg kan vi i dag få testa om vi har bestemte arvelege sjukdommar viss sjukdommen er påvist i næraste familie og den genetiske årsaka til sjukdommen er kjend. I framtida kan det kanskje bli vanleg å få kartlagd sin totale DNA-profil.

Dette kan du få gjort ved å sende inn ein prøve til laboratorium i utlandet som tilbyr å kartleggje ditt DNA. Du kan dermed få ei fullstendig oversikt over alle gena i ditt eige arvestoff. Du kan få kartlagt om du er disponert for sjukdommar med ei kjend genetisk årsak, og kanskje du ønskjer å få vite om gen som gir deg spesielle talent, eller få ei oversikt over kvar forfedrane dine kom frå.

Talentjakt og tilpassa behandling

To sprintere løper side om side på friidrettsbane. Foto.

I forsøk på å optimalisere prestasjonane til ein idrettsutøvar kan vi tenkje oss at barn blir testa for å sjå om dei har gen som for eksempel gjer dei mest eigna for sprint eller uthaldande idrett. Det gjer det mogleg med tidleg spissing og spesialisering på øvingar der dei har genetiske fordelar.

Andre variasjonar i DNA kan gjere at somme er meir disponerte for å bli avhengige av rusmiddel, og at evna vår til å bryte ned legemiddel varierer. Ved å vite slike ting om arvestoffet til eit menneske kan vi i framtida sørgje for ei behandling som er mykje betre tilpassa den enkelte.

Vil du vite kva gen du har, og skal andre få innsikt?

Mannlig pasient i sykeseng. Foto.

Viss du tek ein gentest som viser at du er disponert for ein alvorleg sjukdom, vil du kanskje leggje om livsstilen din og komme i gang med førebyggjande behandling. Det er likevel ikkje alle sjukdommar som lèt seg behandle.

Ein av dei er Huntingtons chorea som mellom anna fører til tidleg demens. Somme vil vite kva sjukdomsgen dei har, for å kunne planleggje livet ut frå det, unngå å føre sjukdommen vidare og sleppe å lure på om ein har arva ein alvorleg sjukdom.

Det er derimot slett ikkje alle som ønskjer eller taklar å få vite kva sjukdommar dei kan få i framtida. Somme er redde for å få angst av stadig å leite etter og vente på symptom. Derfor må ein tenkje seg grundig om før ein går til det steget å la seg teste.
Viss opplysningar frå gentestar som viser fare for sjukdom, skulle komme i hendene på forsikringsselskap eller arbeidsgivar, kan det få konsekvensar for helse-/livsforsikringar og på jobbmarknaden i framtida.

Strenge reglar for bruk av gentestar

Det er berre godkjende institusjonar som kan utføre gentestar, og då berre til medisinske og kriminaltekniske formål. Personen som blir undersøkt, må i tillegg ha gitt skriftleg samtykke utanom når det gjeld alvorlege lovbrot.

Bioteknologiloven presiserer at det er forbode både å be om, ta imot, lagre eller bruke opplysningar om ein annan person som er komne fram ved genetiske undersøkingar. Dette gjeld sjølvsagt òg forsikringsselskap og arbeidsgivarar.

Kunnskap gir nye moglegheiter for behandling

Kloning av DNA. Illustrasjon.
Kloning av DNA

Stadig meir kunnskap om gen og genregulering kan føre til at det ein gong blir heilt vanleg å få reparert cellene i kroppen.

Menneske med diabetes kan få sett inn "friske" celler som er i stand til å produsere insulin, og brannskadar kan reparerast med ny, dyrka hud. Denne prosedyren kallar vi terapeutisk kloning og er i dag på forsøksstadiet.

Gener overføres ved hjelp av virus
Genterapi.

Ein annan metode som gjer det mogleg å reparere DNA direkte, blir kalla genterapi. Til dette bruker vi mellom anna teknologi som etterliknar korleis retrovirus integrerer sitt eige DNA i menneskeleg DNA. (Eit kjent retrovirus er hiv som gir aids.)

Ved genterapi prøver ein å overføre ”friske” gen som kan overta funksjonen for dei gena som førte til sjukdom. Genterapi er under utvikling som behandlingsform, men det er teknisk vanskeleg, ressurskrevjande, og denne forma for terapi gir ofte alvorlege biverknader. Behandlinga er derfor etisk utfordrande.

Læringsressursar

Etikk og bioteknologi

Kva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

  • SubjectMaterialFagstoff

    BT-plantar

  • SubjectMaterialFagstoff

    Gentestar

  • SubjectMaterialFagstoff

    Syntetisk liv – nye moglegheiter?

    Tilleggsstoff er fagstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Klimakamp med syntetiske celler

    Tilleggsstoff er fagstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Kven eig syntetisk liv?

    Tilleggsstoff er fagstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Søknader om innførsel av genmodifisert mat og fôr

    Tilleggsstoff er fagstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Bioprospektering: Naturen sett med nye øyne. Bioteknologiskolen 9.

    Tilleggsstoff er fagstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Biobanker: levende innskudd. Bioteknologiskolen 10.

    Tilleggsstoff er fagstoff
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Bioprospektering – naturen sett med nye auge

    Tilleggsstoff er fagstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Biobankar – levande innskot

    Tilleggsstoff er fagstoff
    AdditionalTilleggstoff