Hopp til innhald

  1. Home
  2. NaturfagChevronRight
  3. BioteknologiChevronRight
  4. Arv og miljø avgjør kven vi erChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Overvekt, arv og miljø

Førekomsten av overvekt aukar i dei fleste aldersgrupper i Noreg, som i mange andre land. Overvekt kan forklarast både med gen og miljø.

Skulptur av tynn og tykk dame. Foto.

Overvekt – eit samfunnsproblem

Fedme. Statistikk.
Grafisk oversikt for populasjonen med sjukleg overvekt i OECD-medlemsland.

Førekomsten av overvekt aukar i dei fleste aldersgrupper i Noreg, som i mange andre land. Overvekt aukar risikoen for mellom anna type 2-diabetes, hjarte-karsjukdommar, muskelskjelettlidingar, psykiske lidingar og enkelte former for kreft. Blant 40-åringar er over halvparten overvektige, og nærare 20 prosent lid av sjukleg overvekt (WHO). Når det gjeld barn og unge, er mellom 10 og 20 prosent overvektige.

Aktivitetsnivået til eit individ er påverka av kroppslege, psykologiske og miljømessige faktorar. I tillegg er det heile tida eit samspel mellom gen, matvanar, kultur og påverking frå foreldre/venner.

Mann på motorsykkel. Foto.
Overvektig motorsyklist.

Dei som har anlegg for å leggje på seg, vil lett gjere det i den vestlege verdas kultur. Her er det ofte uavgrensa tilgang på mat og lite naturleg behov for rørsle for å klare seg i dagleglivet.

WHO anslår at 300 millionar menneske lid av sjukleg overvekt, at talet aukar, og at problem knytte til overvekt står for 2–6 prosent av dei totale helsekostnadene i industrialiserte land. Kan overvektsepidemien føre til at forventa levealder går ned?

Studiar om kroppsvekt og arvelegheit:

  • I ein studie blei barn av begge kjønn i alderen 6–12 år undersøkte med tanke på overvekt i familiane deira. Resultata viste at overvekt kunne sporast tilbake til besteforeldra gjennom foreldra.
  • Ein statistisk analyse viste at familiære faktorar hadde større påverknad for overvekt hos barn enn aktivitetsnivået, noko som indikerer at overvekt til ein viss grad er arveleg.
  • Ein tredje studie viste at rask modning i puberteten både for gutar og jenter ofte resulterte i overvekt i vaksen alder, noko som også tyder på at overvekt er genetisk tinga.
  • I ein fjerde studie fann forskarane at overvekt hos foreldra var den viktigaste risikofaktoren for at barn blei overvektige. I tillegg var ein sedat livsstil, for eksempel med mykje tid framfor fjernsynet, knytt til overvekt hos åtteåringar.
  • Variasjon i størrelse hos barn. Foto.
    Ekstra kilo gjer det tyngre å vere aktiv.
    Ei femte undersøking konkluderte med at den enorme auken i talet på barn som er overvektige, berre kan forklarast med miljømessige årsaker fordi arvematerialet ikkje kan vere endra i befolkninga på dei få tiåra det er snakk om.
  • Sidan auken i talet på overvektige har gått så raskt dei siste tiåra, er det tydeleg at miljøfaktorane er dominerande, men dei som har ein genetisk disposisjon, er mest utsette for å bli feite, seier Christian A. Drevon ved Universitetet i Oslo.
    Ved ei kartlegging av dei gena som påverkar feitt- og energistoffskiftet, blei det funne mutasjonar i gena hos den tyngste delen av befolkninga. Dette viser at nokre er meir genetisk disponerte for å bli feite enn andre.
  • Mindre påskjønning, meir vekt: Tidlegare forsking tyder på at overvektige personar ikkje reagerer på , og at dei dermed manglar evna til å registrere matvelvære. Dei må dermed ete meir enn slanke personar for å kjenne seg mette.
  • Leptin kan skru av svoltkjensla
    Tre menn. Illustrasjon.
    Midjeomkrins på 84, 114 og 152 cm
    Kartlegginga av gena har ført til at vi har meir informasjon om dei molekylære mekanismane bak sjukleg overvekt. Eitt av gjennombrota kom i 1990-åra då ein oppdaga genet som påverkar produksjonen av eit protein kalla leptin. Leptin gir signal om at ein er mett, noko som kan skru av svoltkjensla. Nokre av dei som har den sjeldne genfeilen at dei manglar leptin, kan bli friske frå den enorme appetitten dei har ved å få tilført leptin.
    Andre er mindre følsame for leptin.
    Overvektige menneske kan ha eit svært høgt leptinnivå i kroppen sidan leptin hovudsakleg blir produsert i feittvevet. Menneske med høgt leptinnivå og overvekt er mindre følsame for leptin, derfor vil det ikkje hjelpe å gi store dosar med dette proteinet for at desse skal gå ned i vekt.

Nyare forsking på overvekt (tvillingstudiar)

Sjukeleg overvekt er i ferd med å bli eit like stort problem som feilernæring. Tvillingstudiar har vist korleis forskjellige livsstilar påverkar måten gena formar kroppen på. Når vi legg på oss, begynner feittceller å fungere på ein annan måte. Dei blir mindre effektive og lagrar feittet i staden for å bruke det. Det betyr at det blir lettare å leggje på seg og vanskelegare å slanke seg.

Eit av gena som er med på å styre appetitten (kode for enzymet grelin), fungerer også ulikt hos einegga tvillingar som har store vektskilnader.

Appetitten er arveleg bestemt

Gen som aukar appetitten når vi blir mette og legg på oss, var antakeleg ein fordel den gongen vi kunne bli utsette for hungersnød. Då var det viktig å ete så mykje som mogleg når det var tilgang på mat. Menneske med slike gen har eit problem når dei aldri manglar mat.

Eksempel: endringar i gena på grunn av livsstil

Legetvillingane Sam og Chris har også ulik vekt. Sam har lettare for å leggje på seg. Det siste året har dei levd svært ulike liv når det gjeld aktivitetsnivå. Sam har starta på vidareutdanning og sit mest roleg og les, mens Chris er på farten både på jobb og i fritida. Genetikarar har avdekt fleire endringar som har skjedd med arvestoffet til desse to i løpet av det siste året. Dei har i utgangspunktet nøyaktig same arv, men dei har i løpet av det siste året fått aktivert og skrudd av ulike gen – mellom anna gen som styrer stoffskiftet.

Tilfeldige hendingar

Gutt som svømmer i basseng. Foto.
Trening

Forskarane leiter òg etter hendingar i barndommen som gjer at den eine tvillingen har lettare for å leggje på seg. Då tvillingane var små, fekk Sam punktert trommehinnene og kunne ikkje vere med då Chris sumde. Seinare måtte Sam ta mandlane og fekk beskjed om at iskrem var bra for halsen. Han fekk så mykje is og andre godsaker som han orka å ete, mens broren var aktiv og sumde. Kanskje desse tilfeldige hendingane utvikla seg til eit mønster slik at Sam har lettare for å leggje på seg enn Chris.

Læringsressursar

Arv og miljø avgjør kven vi er

Kva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

  • SubjectMaterialFagstoff

    Mutasjonar

  • Tilleggsstoff er fagstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Genetisk sykdom: Jakten på sykdomsgenet. Bioteknologiskolen 6.

    Tilleggsstoff er fagstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Mutasjonar som drivkraft i evolusjonen

    Tilleggsstoff er fagstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Helse og livsstil

    Tilleggsstoff er fagstoff
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Forsøk: Mutasjonar med kortstokk

    Tilleggsstoff er fagstoff
    AdditionalTilleggstoff