Hopp til innhald

  1. Home
  2. NaturfagChevronRight
  3. BioteknologiChevronRight
  4. Krysning og genmodifiseringChevronRight
  5. Dominant arvChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Dominant arv

Eitt bestemt gen kan ha fleire moglege utgåver eller allel. Dominant arv er når det eine allelet i eit genpar totalt overskyggje verknaden av det andre.

Ertebelg, erter og erteblomst. Foto.

Blodtypar i AB0-systemet

Genet som kodar for blodtype, har tre moglege allel: A, B og 0. Vi arvar evna til å lage blodtypar både frå mor og far, og dei moglege kombinasjonane av allel i genparet er 00, A0, B0, AA, BB eller AB. Desse allela i eit genpar ligg på same stad på kvart sitt kromosom.

Dersom vi arvar eigenskapane A0 eller AA, har vi i begge tilfella blodtype A, fordi verknaden av A totalt overskyggjer verknaden av 0. På same måten blir både B0 og BB til blodtype B.
Når det gjeld blodtypar, er A og B dominerande, mens 0 er recessivt (vikande allel). Blodtypane blir derfor 0, A, B og AB (i AB0-systemet).


Mendel krysset erteplanter og studerte avkommet

Gregor Johann Mendel (1822–1884) eksperimenterte med erteplanter og var den første som oppdaga at det eine allelet kan overskyggje det andre. Mendel trudde først at dersom ei erteplante som gir gule frø, blei kryssa med ei erteplante som gir grøne frø, ville avkommet få lysare grøne erter, altså ei blanding av eigenskapane. Slik gjekk det ikkje.

Det viste seg at avkommet fekk gule erter, og at den gule fargen heilt dominerte den grøne. Vi seier at allelet for gul ertefarge er dominant, og at allelet for grøn ertefarge er recessivt (vikande). Det dominante allelet er symbolisert med stor A og det recessive allelet med liten a. Fordi det alltid er to kopiar av eit gen, må ei erteplante anten ha to dominante allel (AA), to recessive allel (aa) eller eit allel av kvar sort (Aa).

Homozygot eller heterozygot

Genotyper. Illustrasjon.
Genotypen kan vere homozygot dominant, homozygot recessiv eller heterozygot.

Ein organisme som har to identiske allel for eit gen, seier vi er homozygot for dette genet.
Ein organisme som har to ulike allel for eit gen, er heterozygot for dette genet.
Vi kaller dermed genutgåva AA for homozygot dominant, aa for homozygot recessiv og Aa for heterozygot.

Oppdaginga Mendel gjorde, illustrerer at to individ kan ha lik (eigenskap) sjølv om er forskjellig.

Kryssingsskjema av erteplanter. Illustrasjon.
Krysning av heterozygote erteplanter.

Mendel heldt fram med forsøka og kryssa nye gule erter med kvarandre. Forsøka viste at ein firedel av ertene blei grøne i andre generasjon.


Tabellen under kallar vi eit krysningsskjema, og det viser sannsynet for at ei krysning skal gi ein bestemt genotype. Dei individa som blir kryssa med kvarandre, er representerte med allel (bokstavar) på utsida av tabellen. Allela til det eine individet står på venstre side av tabellen og gir namn på radene. Allela til det andre individet står over tabellen og gir namn på kolonnane.

Kryssingsskjema av erteplanter. Illustrasjon.
Krysningsskjema for heterozygote erteplanter

Krysningsskjemaet viser ei sannsynleg fordeling av genotypar og fenotypar hos avkommet etter ei krysning. Der ei rad og ein kolonne møtest, vil vi få ein kombinasjon av dei to allela. Som vi ser av skjemaet, er den sannsynlege fordelinga slik:

  • 1/4 av avkommet blir homozygot dominante,
  • 1/4 vil mest sannsynleg bli homozygot recessive, og
  • 1/2 vil bli heterozygote.

Gregor grunnla genetikken

Stamtavle med dominant ikke-kjønnsbundet sykdom
Stamtavle med dominant ikkje-kjønnsbunden arv

Gregor Johann Mendel (1822–1884) blir rekna som grunnleggjaren av genetikken. Han visste ingenting om gen, men han klarte likevel i stor grad å kartleggje korleis arvefaktorar (seinare kalla gen) går i arv. Det tok lang tid før forskinga hans blei verdsett, forstått og vidareført av andre forskarar.

Mendel gjorde grundig forarbeid med val av artar og eigenskapar som han skulle studere. Val av genotypar som gir klare fenotypar (ertene blei anten gule eller grøne), gjorde at han kunne setje opp grunnleggjande reglar for arv. Mendel var forut for si tid og brukte matematikk til å omarbeide og systematisere observasjonane sine. Det aller meste av den genetiske variasjonen av fenotypar er likevel ikkje fullt så enkel som forsøka til Mendel viste.

  • Gregor Johann Mendel. Foto.
    Gregor Johann Mendel
    I 1865 la Gregor Johann Mendel fram resultata av krysningsforsøk med erteplanter.
  • Han var den første som brukte matematikk i biologisk forsking.
  • Han oppdaga og skildra arvelovene slik vi forstår dei i dag, utan at han visste noko om DNA og gen.
  • Hans arbeider ble ikke forstått/oppdaget før 1900.
  • August Weismann slo fast at arvematerialet var samlet i cellekjernen og ble nedarvet (nesten) uforandret.
  • Arvelovene til Mendel og Weismann si forståing av korleis mutasjonar endrar aveeigenskapane, førte saman til ei rask utvikling innanfor genetikken og molekylærbiologien.

Læringsressursar

Krysning og genmodifisering

Kva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Forsøk: Blodtypebestemmelse

    Tilleggsstoff er fagstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Forsøk: Mitose

    Tilleggsstoff er fagstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Arv og avl – når to blir éin

    Tilleggsstoff er fagstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Memory med genetikk og arv

    Tilleggsstoff er fagstoff
    AdditionalTilleggstoff