1. Home
  2. NaturfagChevronRight
  3. Stråling og radioaktivitetChevronRight
  4. Ioniserande stråling – høg energi gir nytte og fareChevronRight
  5. Forsøk: Kva skal til for å stanse radioaktiv stråling?ChevronRight
TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

Oppgaver og aktiviteter

Forsøk: Kva skal til for å stanse radioaktiv stråling?

Hensikten med dette forsøket er at du skal gjere deg kjend med dei ulike typane av radioaktiv stråling, og kva som skal til for å stanse desse.

Måling av betastråling. Illustrasjon.

Hensikt

Å gjere deg kjend med dei ulike typane av radioaktiv stråling, og kva som skal til for å stanse desse.

Utstyr

Geiger-Müller-rør med teljar og/eller høgtalar, ulike radioaktive kjelder, ulike gjenstandar som kan steng strålinga (pølseskiver, papir, metallplater o.l.)

Framgangsmåte

  1. Start med å måle bakgrunnsstrålinga, altså å sjå kor mykje geigerteljaren slår ut utan at du har ei strålingskjelde i nærleiken av røret.
  2. Plasser deretter strålingskjeldene framfor Geiger-Müller-røret, slik at du får ein tydeleg auke i aktivitet. Deretter prøver du å stoppe strålinga gjennom å sette ulike gjenstandar mellom strålingskjelda og røret (detektoren).
  3. Vi startar med betakjelda. Når vi held ei tynn pølseskive mellom ei betakjelde og geigerteljaren, høyrer vi kanskje at tikkinga går saktare.
    Vi prøver deretter med to lag pølser, tre lag pølser eller fire lag pølser
    i strålegangen. Med ca. 1 cm pølse i strålegangen blir tikkinga nokolunde som for bakgrunnsstrålinga.
    Då seier vi at strålinga er stansa av pølselaget.
    I staden for pølse kan vi bruke vanleg papir. Menneskekroppen, pølseskivene og papiret inneheld stort sett karbon, hydrogen og oksygen. Det har synt seg at ioniserande stråling blir absorbert etter måten like mykje i stoff som er bygde opp av desse grunnstoffa. Dermed veit vi at strålinga vil gå om lag like langt inn i kroppen vår som i eit lag pølse.
  4. Det er ikkje like lett å absorbere gammastrålinga med papir eller pølse. Strålinga går tvers gjennom fleire bøker, mens derimot bly absorberer gammastrålinga tolleg bra. Vi set etter tur ei og ei blyplate i strålegangen. Med 3-5 cm blylag blir tikkinga om lag som for bakgrunnsstrålinga. Då er gammastrålinga stansa.
  5. Til slutt prøver vi alfakjelda. Alfapartiklane er relativt store, og dei blir stansa nokså fort også av berre luft. Dersom vindauget i geigerrøret ikkje er ekstra tynt, greier ikkje alfapartiklane å kome inn i røret heller. Vi set først alfakjelda tett innåt vindauget, men slik at det er plass til eit tynt papir mellom kjelda og teljaren. Det er ikkje lett å høyre om tikkinga minkar med eit tynt papir i strålegangen, men ho minkar i alle fall tydeleg om vi held alfakjelda 4-5 cm frå vindauget. Teoretisk skal eit tynt papir kunne stanse alfastrålinga.

    Grunnen til at vi ikkje får tikkinga i geigerteljaren til å minke så tydeleg som vi gjerne ville, kan ha fleire årsaker. Det kan vere at alfakjeldene ikkje er heilt reine, slik at det for eksempel kjem noko β-stråling i tillegg. Ei anna årsak kan vere at dei store α-partiklane - med ein fart på fleire millionar meter i sekundet - slår laus elektron i papiret, slik at dei rasar vidare som β-stråling fram til geigerteljaren.

Drøfting

  1. Kor sterk er bakgrunnsstrålinga i klasserommet og kva skuldast dette?
  2. Kva ser du skjer med dei ulike strålingstypane?
  3. Forklar kva som må til for å stanse strålinga i dei tre tilfella?

Læringsressursar

Ioniserande stråling – høg energi gir nytte og fare

Kva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Forsøk: Måling av radioaktiv stråling

    Tilleggsstoff er fagstoff
    AdditionalTilleggstoff