1. Home
  2. NaturfagChevronRight
  3. Ernæring og helseChevronRight
  4. Næringsstoff får kroppen til å fungereChevronRight
  5. Feitt – energi og isolasjonChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Feitt – energi og isolasjon

Kroppen bruker først og fremst feitt som energikjelde, og kroppen lagrar feittreservar. Feitt er òg ein viktig del av alle cellemembranane i kroppen. I tillegg verkar feitt som varmeisolator og støytdempar.

Illustrsjon av fettmolekyl
Danning av feitt.

Oppbygging av feitt

Det meste av feittet finst i form av såkalla triglyserid. Feitt er ein ester. Han inneheld alkoholen glyserol og tre feittsyrer.

Metta feittsyrer

Forenkla strukturformel
Stearinsyre er ei metta feittsyre.

Feittsyrer med berre enkeltbindingar mellom karbonatoma, er metta feittsyrer og dannar metta feitt. Fast feitt er feitt som er fast ved 20 °C, som på kotelettar og anna raudt kjøtt. Det inneheld mest metta feittsyrer.

Umetta feittsyrer

Feittsyrer med éi eller fleire dobbelbindingar i kjedene kallar vi umetta feittsyrer. Dei gir umetta feitt. Feitt som er flytande ved
20 °C, kallar vi feite oljar. Dei inneheld i hovudsak umetta feittsyrer.

Forenklet strukturformel. Illustrasjon.
Omega-3-feittsyra ALA er fleirumetta.

Fleire av dei umetta feittsyrene er essensielle (livsviktige) feittsyrer. Det er feittsyrer som kroppen ikkje sjølv kan lage, og som vi derfor må gi kroppen frå maten. Feittsyrene omega-3 (linolensyre) og omega-6 (linolsyre) er fleirumetta feittsyrer som ein meiner vernar mot hjarte- og karsjukdommar ved å motverke blodpropp. Feit fisk inneheld slike feittsyrer.

Ulike typar feitt


Feitt kan delast inn i grupper etter kva som er kjelda: dyreriket (animalsk feitt) og planteriket (vegetabilsk feitt). Animalsk feitt inneheld meir metta feitt, men fiskefeitt består av mykje fleirumetta omega-3-feittsyrer.

Hos plantane finst feitt og olje som opplagsnæring i frø og frukter. Plantefeitt, som inneheld mest umetta feitt, blir gjerne utvunne til matoljar, for eksempel soyaolje, maisolje og olivenolje.

Kosthaldsråd

Fett i maten. Foto.
Fett i maten

Tidlegare åt vi nordmenn mykje metta og animalsk feitt. I dei siste åra har mange høyrt på råda frå ekspertane og gått over til meir fleirumetta feitt. Feitt bør bidra med 25–35 prosent av energien i kosten. Inntaket av fast feitt (metta feittsyrer og transfeittsyrer) bør ikkje vere meir enn 10 prosent av energien i kosten.

Inntaket av einumetta feittsyrer (som ikkje er transfeittsyrer) bør vere 10–15 prosent av energien i kosten. Inntaket av fleirumetta feittsyrer bør vere 5–10 prosent av energien i kosten, medrekna cirka 1 prosent omega-3-feittsyrer.

Herding av feitt

Næringsmiddelindustrien ønskjer ofte å gi flytande feitt ein fastare konsistens. Då kan ein "herde" feittet. Ved spesielle prosessar bryt ein dobbeltbindingane og set til hydrogen. Under herdeprosessen har det i nyare tid vist seg at det blir danna såkalla transfeittsyrer. Det er umetta feittsyrer som er fastare og har ei anna molekylform enn dei naturlege umetta feittsyrene. Det er no brei semje om at både transfeittsyrer og metta feittsyrer har negativ verknad på samansetjinga av feittet i blodet og dermed aukar risikoen for hjartesjukdom.

Læringsressursar

Næringsstoff får kroppen til å fungere

Kva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Forsøk: Elektronparbinding

    Tilleggsstoff er fagstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Forsøk: Organiske molekyl

    Tilleggsstoff er fagstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Forsøk: Måling av feitt i potetgull

    Tilleggsstoff er fagstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Forsøk: Påvising av glukose og protein i drikke

    Tilleggsstoff er fagstoff
    AdditionalTilleggstoff