Hopp til innhald

  1. Home
  2. NaturfagChevronRight
  3. Ernæring og helseChevronRight
  4. Næringsstoff får kroppen til å fungereChevronRight
  5. Polysakkarid – lange glukosekjederChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Polysakkarid – lange glukosekjeder

Stivelse, glykogen og cellulose er døme på polysakkarid. Alle er lange kjeder av monosakkaridet glukose (poly tyder "fleire"), men dei er bundne saman på ulike måtar. Det gir molekyla forskjellig form, og det har mykje å seie for eigenskapane og funksjonane deira.

Baker med korn og bakevarer. Foto.

Stivelse

forenklet stivelsesmolekyl.ilustrasjon.
Stivelse består blant anna av lange kjeder med glukosemolekyl. Dette er ein forenkla modell der kvar sekskant utgjer eit glukosemolekyl.

Stivelse er først og fremst den viktigaste opplagsnæringa i plantane. Stivelse er bygd opp av 100–1000 glukosemolekyl, som finst i store mengder i røter, knollar og frø. Korn og kornprodukt, poteter og grønsaker er dei viktigaste kjeldene til stivelse. Stivelse er nesten uløyseleg i kaldt vatn. I varmt vatn svell stivelseskorna og syg til seg store mengder væske. Det gjer dei lettare å fordøye når vassløysningen tjuknar.

I munnen (spytt) og i bukspyttet finst det eit enzym (amylase) som spaltar stivelsen til disakkaridet maltose.
Vi kan påvise stivelse fordi han blir blåfarga viss vi set til ein jodoppløysning.

Glykogen

Glykogen. Illustrasjon.

Glykogen er eit polysakkarid som berre finst i animalsk vev, i levra og i musklane. Molekylet liknar på stivelsen, men er sterkare forgreina enn stivelsesmolekylet og inneheld fleire glukoseeiningar (33 000–60 000). Vi kan seie at glykogen er den måten dyra lagrar karbohydrat på, og vi kan gjerne kalle det kroppen si matpakke. Kroppen hentar næring frå desse lagra når det går ei stund mellom måltida.

Cellulose

Cellulosemolekyla er lange, ugreina kjeder av glukose. Eit knippe av molekyl blir bundne saman til ein cellulosefiber med hydrogenbindingar. Cellulosefibrar er stive og utgjer den viktigaste delen av celleveggen i plantecellene.

Kyr som tygg drøv. Foto.
Kyr som tygg drøv.

Cellulose skil seg frå dei andre polysakkarida på den måten at fordøyingskanalen hos menneska ikkje har enzym som kan spalte desse bindingane mellom glukosemolekyla og nyttiggjere seg energien. Cellulosefibrar passerer derfor ufordøydde gjennom tarmen. Vi bør likevel ete kost som inneheld ein del cellulosefibrar fordi fibrane stimulerer og reinskar tarmane. Det førebyggjer ein del sjukdommar. Cellulosefibrar blir derfor kalla kostfibrar.

I tarmane til dyr som et gras, lever det mikroorganismar. Desse kan spalte cellulose til monosakkarid som dyret kan ta opp i blodet.

Oversikt over polysakkarida

Karbohydrat

Gruppe

Teke opp i blodet som

Kjelde

Stivelse

Fordøyeleg
polysakkarid

Glukose

Korn og poteter

Glykogen

Fordøyeleg
polysakkarid

Glukose

Lever og musklar

Cellulose

Ufordøyeleg
polysakkarid

Ikkje brote ned (kostfiber)

Korn, grønsaker og frø

Pektin

Ufordøyeleg
polysakkarid

Ikkje brote ned (kostfiber)

Frukt og bær

Læringsressursar

Næringsstoff får kroppen til å fungere

Kva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Forsøk: Elektronparbinding

    Tilleggsstoff er fagstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Forsøk: Organiske molekyl

    Tilleggsstoff er fagstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Forsøk: Måling av feitt i potetgull

    Tilleggsstoff er fagstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Forsøk: Påvising av glukose og protein i drikke

    Tilleggsstoff er fagstoff
    AdditionalTilleggstoff