Hopp til innhald

  1. Home
  2. NaturfagChevronRight
  3. Berekraftig utviklingChevronRight
  4. Økologi – samspelet i naturenChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Næringskjeder, næringsnett og krinsløp

Energi og stoff beveger seg gjennom økosystemet på ulike måtar. Stoff blir brukte om att i krinsløp, men energi må stadig fyllast på i form av sollys.

Stoffkrinsløp

Dei enkelte næringsstoffa blir tekne opp i plantene i form av uorganiske sambindingar. Der blir dei bygde inn i ulike organiske sambindingar i fleire organismar etter kvarandre. På den måten blir stoffa frakta gjennom næringskjedene og gradvis frigjorde og brotne ned til ei uorganisk form. Dei uorganiske sambindingane kan då på nytt bli brukte av plantene når desse produserer organiske stoff. Slik blir grunnstoff resirkulerte i eit evig krinsløp i naturen. Eksempel på grunnstoff som sirkulerer i det økologiske krinsløpet, er karbon og nitrogen.

Diskuter

Ta utgangpunkt i eit karbonatom. Lag nokre enkle skisser og diskuter korleis dette atomet sirkulerer i økosystemet. Kor mange organismar kan de sjå for dykk at atomet er innom på ferda si?

Energistraum gjennom eit økosystem

Plantene utnyttar solenergien til å danne energirike organiske sambindingar. Dyr får energi gjennom maten dei et. Det meste av denne energien blir frigjord ved forbrenning i cellene, men noko av han blir att i den biologiske massen som blir eten av neste ledd i næringskjeda. I organismen blir den frigjorde energien frå forbrenninga brukt til å byggje om dei organiske sambindingane, og til å drive prosessar som; aktiv transport, utskiljing, blodsirkulasjon, nerveleiing, vekst, rørsle, forplanting og produksjon av kroppsvarme.

Det meste av energien som ein organisme får gjennom maten, blir altså omdanna til energiformer som ikkje blir førte vidare i næringskjeda. Berre ein mindre del blir lagra som kjemisk energi i organismen. Stadig energitilførsel i form av sollys er derfor nødvendig for å halde i gang produksjonen og det økologiske krinsløpet.

Som figuren viser, går omtrent 90 prosent av energien «tapt» for kvart ledd i næringskjeda. Denne energien blir ikkje borte, men finst i former som ikkje kan utnyttast av neste ledd i næringskjeda.

Energistraum og stoffkrinsløp i eit økosystem

Læringsressursar

Økologi – samspelet i naturen

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter