Hopp til innhald

  1. Home
  2. NorskChevronRight
  3. Skriftleg tekstskapingChevronRight
  4. Å skrive fordjupingsoppgåveChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagstoff

Bearbeiding av datamaterialet

Dersom de har gjennomført ei kvantitativ undersøking, må datamaterialet systematiserast i ei matrise.

Masse forskjellig bestikk ligger en haug uten system eller orden. Foto.
Data som du samlar inn, må du sortere og systematisere.

Datamatriser

Ei datamatrise er ein tabell som inneheld informasjon om verdiane på variablane for kvar enkelt eining.

  • Verdiane på svara personane har gitt.
  • Variablane er eigenskapane de undersøkjer.
  • Einingane er personane som har blitt spurde.

Dersom de gjennomfører ei undersøking basert på eksisterande statistikk, er ofte datamatrisa utgangspunktet for prosjektet. Men har de sjølv gjennomført ei spørjeundersøking, må de bearbeide dei utfylte spørjeskjema til ei slik matrise.

Eksempel på datamatrise

Svara i spørjeskjemaene plottar du inn på følgjande måte i datamatrisa:

  • nummerer spørjeskjemaene, og skriv inn nummet til det spørreskjemaet (einheiten) du behandler
  • skriv eit 1-tal for menn og 2-tal for kvinner
  • skriv 1-tal for løna deltidsarbeid og 2-tal for ikkje løna deltidsarbeid
  • skriv beløp i kroner for gjennomsnitteleg brutto månedsløn (det informanten får utbetalt)
  • skriv eit tall for det skuletrinn informanten går på (8 for 8.klasse, 9 for 9.klasse osv.)

Når du er ferdig, plottar du inn det neste spørjeskjemaet (einheiten).

DATAMATRISE VARIABLER

EinhetKjønnDeltidsarbeidMånadslønnSkuletrinn
122010
21112009
3119008
42209
521200010
61208
7osv.osv.osv.osv.
8osv.osv.osv.osv.

Alt skal bli tal

Når vi lagar ei datamatrise, legg vi inn talverdiane som personane har oppgitt i spørjeskjemaet, som for eksempel månadslønn og klassetrinn i matrisa ovanfor. Også alle svaralternativa som ikkje er tal i utgangspunktet (ja/nei, mann/kvinne), blir definerte om til tal.

Dette arbeidet kan gjerast i eit rekneark eller i eit statistikkprogram som NSDstat. Vi lagar matriser for at datamaterialet skal bli enklare å analysere. Ved å leggje inn svara frå spørjeskjema i ei matrise slik illustrasjonen viser, blir det for eksempel enkelt å rekne ut kva som er gjennomsnittleg månadslønn for alle som har deltidsarbeid, og kva som er gjennomsnittet for dei ulike skoletrinna.

Dersom de har valt å ta utgangspunkt i eksisterande statistikk, er datamaterialet gjerne ferdig bearbeidd i ei datamatrise. De bør da bruke tid på å setje dykk inn i dokumentasjonen som skal følgje med datasettet. Her skal det gå fram kva for spørsmål som er stilte, korleis materialet er samla inn og så vidare.

Omkoding

Det er vanleg at ein må kode om enkelte av variablane i datasettet for å få svar på bestemte spørsmål. Dette gjeld analysar av både eigne og eksisterande datasett. Å kode om ein variabel vil seie at ein endrar verdiane som er mulig å ha på han.

Variabelen "brutto månadslønn" i eksempelmatrisa vår inneheld i utgangspunktet det kronebeløpet respondentane har oppgitt i spørjeskjemaet. Men dersom analysen eller problemstillinga krev det, kan vi definere alle beløp over for eksempel 2000 kroner til verdien "høg lønn". Alle beløp mellom 1000 og 1999 kroner kan definerast som "middels lønn", og alle beløp under 1000 kroner som "låg lønn". På denne måten får variabelen maksimalt tre ulike verdiar, noko som gjer det lettare å få oversikt over resultata. Ved å kode om variabelen på denne måten kan vi også bruke han i krysstabellar.

Systematisering av kvalitative data

I kvalitative forskingsopplegg er bearbeiding og systematisering av datamaterialet i større grad ein del av sjølve analysearbeidet. Vi skal derfor komme nærmare inn på dette på fagsida om analyse. Blant forskarar er det vanleg å transkribere intervju, det vil seie å skrive ut ordrett det som blir sagt på lydopptaket.

Dette er ein ganske tidkrevjande prosess fordi det tek mange gonger lengre tid enn opptaket i seg sjølv varer. Vi tilrår derfor ikkje at de transkriberer intervjua. I staden bør de høyre på dei – gjerne fleire gonger. Undervegs kan de gjere notat om særskilt interessante ting som blir sagde. Når de skal skrive forskingsrapporten, kan de så transkribere dei sekvensane som de vil sitere.

Læringsressursar

Å skrive fordjupingsoppgåve