Hopp til innhald

  1. Home
  2. NorskChevronRight
  3. Språket som moglegheitChevronRight
  4. Retorikk og argumentasjonChevronRight
  5. RetorikkChevronRight
  6. Kontekst, aptum og kairosChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Kontekst, aptum og kairos

For å treffe mottakaren med orda dine, må du ta omsyn til konteksten til teksten. I moderne retorikk er konteksten i teksten det same som den retoriske situasjonen. Når vi vurderer samanhengen mellom teksten og konteksten, bruker vi omgrepa aptum og kairos

Sjå på videoen over frå 23:45–24:25. Kva veit de om den rolla konteksten hadde for Hitlers suksess? Han fekk over 40 % av røystene i Tyskland på 30-talet.

Kontekst

Ordet kontekst betyr "saman med teksten", altså "saman med det som blir sagt eller skrive". Konteksten er den konkrete situasjonen eller samanhengen som kommunikasjonen går føre seg i. Tid, stad og roller høyrer med til konteksten. Konteksten avgjer korleis vi ordlegg oss og korleis vi oppfattar det nokon seier.

Den retoriske situasjonen

Retoriske tekstar er tekstar som inneheld ein argumentasjon og som skal overtyde. Når vi analyserer ein retorisk tekst, tek vi utgangspunkt i den retoriske situasjonen, det vil seie situasjonen der teksten blir skapt og formidla. Ifølgje den romerske forfattaren og talaren Marcus Tullius Cicero (106–43 f.Kr.) er det fem element som definerer denne situasjonen. Desse elementa er

  • talaren
  • emnet
  • tilhøyrarane
  • høvet/omstenda
  • språket

Den retoriske femkanten

Femkant med fagomgrepa emne, avsendar, mottakar, språk og situasjon i kvart sitt hjørne. Illustrasjon.
Modellen viser alle elementa som er med i ein retorisk situasjon.

Vi kan illustrere Ciceros tankar ved å bruke den retoriske femkanten. Her har vi kalla talaren for "avsendar" og tilhøyrarane for "mottakar". Årsaka er at vi ofte vil bruke den retoriske femkanten om alle typar ytringar, ikkje berre talar.

Poenget med denne illustrasjonen er å vise at alle delane av femkanten heng saman. Dersom avsendaren skal lykkast med ei ytring, må hen tilpasse språket både til situasjonen, mottakaren og emnet. Ein brist på eitt av punkta kan føre til at ytringa vil opplevast som mislykka av mottakarane.

Diskuter i grupper

  1. Ta for dykk Hitlers tale igjen. Fyll ut alle delane av femkanten, og diskuter kvifor talane gjorde han populær.
  2. La avsendar, språk og emne bli ståande som i oppgåve 1, men byt ut mottakar og situasjon med "det norske folk" og "valkamp på 2000-talet". Korleis vil det endre mottakinga talen får?

Kairos og aptum

Når vi skal vurdere om talaren eller skrivaren har lykkast med formålet sitt, kan vi ta utgangspunkt i dei retoriske omgrepa kairos og aptum. Dei to omgrepa er i slekt, men ikkje heilt like.

Kairos

Det greske ordet kairos kan setjast om med "den rette augneblinken" eller "timing". Kairos heng nøye saman med den retoriske situasjonen. Dersom ein talar skal lykkast, må hen ta omsyn til både augneblinken, situasjonen og mottakaren. Ein erfaren og dyktig talar eller skribent klarer å sjå og utnytte den rette augneblinken for å seie eller skrive noko.

Aptum

Omgrepet aptum er henta frå latin og betyr "passande, veleigna". Omgrepet omfattar meir enn augneblinken eller situasjonen som noko blir sagt eller skrive i. At noko er passande, betyr i retorisk samanheng at det støttar opp under formålet med talen og er med på å overtyde. Talen må for det første ha ei form (oppbygging, ordval, argument og så bortetter) som passar til emne og formål. I tillegg må talen passe til talaren som person, til publikum, til tid, stad og situasjon. Alt må stemme for at talen skal vere verknadsfull.

I dag vil mange le litt oppgitt over Hitlers ordbruk og kroppsspråk. Vi synest han er latterleg og prøver å overtyde med for mykje patos. I Tyskland på 30-talet var konteksten derimot annleis: Folket var arbeidsledige, svoltne og fortvila. Hitler tolka konteksten godt og klarte å overtydeover 40 % av befolkninga i Tyskland til å røyste på han. Dette viser kor avgjerande konteksten er for kommunikasjonen. Dei retoriske grepa han bruker, hadde nok ikkje slått an i vestlege demokrati i dag.

Forholdet mellom kairos og aptum

Professor i retorikk, Jens Kjeldsen, skriv dette om forholdet mellom kairos og aptum:

"Sokrates peker på to vesentlige forhold for god retorikk. For det første: fornemmelsen for det rette øyeblikket, som vi altså kaller kairos. For det andre: fornemmelsen for det taktfulle og for det passende forhold mellom de forskjellige elementene i talesituasjonen og selve talen. Det kaller vi med latinsk uttrykk for aptum."
(Jens Kjeldsen, 2004, s. 67)

Vi opplever aptum ulikt

Det ligg i forklaringa av omgrepa kairos og aptum at både avsendar og mottakar vil ha ulike oppfatningar kva som er passande eller upassande. Det kan vere små detaljar vi er ueinige om, eller vi kan sjå heile teksten som upassande i situasjonen. Normene vi bruker når vi vurderer aptum i teksten, er i stor grad kulturbestemde. Samtidig finst det nokre allmenne oppfatningar om kva som er høfleg og uhøfleg.

Eit døme som viser at det finst ulike oppfatningar, er reaksjonane på den amerikanske presidenten Donald Trump sine talar. Du vil finne mottakarar i både Noreg og USA som synest det er frigjerande med hans direkte tale og uformelle språklege stil. Dei føler at han snakkar "deira språk", og dei er einige i det han seier. Slik blir det å bryte med vedtekne normer for statsleiarar positivt for Trump når det gjeld ei bestemd mottakargruppe.

Sjølv om du finn Trump-tilhengjarar i Noreg, er det ganske mange her i landet som reagerer på framferda hans, spesielt i offisielle taler. Kvifor er det slik? Ei forklaring er at det finst nokre allmenne oppfatningar for korleis ein statsleiar skal oppføre seg. Vi forventar at han eller ho skal vere høfleg og ha ein formell stil. Det gjeld alt frå klede til val av tema, kroppsspråk og ordbruk.

Samanfatt i par

Forstod de alle omgrepa de las om her? Sit i par, og prøv å forklare kvarandre omgrepa

  • kontekst
  • den retoriske situasjonen
  • den retoriske femkanten
  • aptum
  • kairos

Kjelder

Kjeldsen J. (2004). Retorikk i vår tid. En innføring i moderne retorisk teori. Oslo: Spartacus forlag.

Læringsressursar

Retorikk

SubjectEmne

Læringssti

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgåver og aktivitetar

SubjectEmne

Kjeldemateriale