Hopp til innhald

  1. Home
  2. NorskChevronRight
  3. Tekst i kontekstChevronRight
  4. Folkedikting og samtidstekstarChevronRight
TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

Oppgave

Å velje bort eit barn

Samanlikn forteljemåtar og verdiar i fire samtidstekstar og ein sagatekst.

Bilde av et spebarn

Tekstar til samanlikning

  • Vi valgte bort et barn av Torgeir Wittersø Skancke
  • Et kjærlighetsløst samfunn av Marie Louise Bergene Holm
  • Britt Karin Larsen: Treet av Britt Karin Larsen
  • Navnefest av Svein-Erik Rastad
  • Soga om Gunnlaug Ormstunge
    les utdrag

    (Utdraget er omsett til bokmål av Leif Harbo med utgangspunkt i tekst publisert av Heimkringla.no)

    3. HELGAS FØDSEL
    Om sommeren skulle Torstein fare til tings; men før han drog hjemmefra, sa han til Jofrid: «Det er jo så, at du er med barn; føder du et jentebarn, da skal du sette det ut; men er det en gutt, skal du fø det opp». Det var skikk dengang, da hele landet var hedensk, at fattige menn, som hadde mange å syte for, satte barnene ut; men det gjaldt likevel alltid for ille gjort. Da Torstein hadde sagt dette, svarte Jofrid: «Dette er ikke ord som høver en mann som deg. Du kan da ikke la folk se at du gjør slikt, — en rikmann som du er». «Du kjenner meg så godt», sa Torstein, «at du vet det blir ille for deg, gjør du ikke som jeg sier». Siden red han til tings, og mens han var borte, fødte Jofrid et uvanlig vakkert jentebarn. Konene ville bære det til henne, men hun sa det var ikke verdt, og sendte bud etter sauegjeteren på gården, som het Torvard. Til ham sa hun: «Du får ta min hest og sale den og føre dette barnet vest til Hjardarholt til Torgerd Egilsdatter; be henne fostre det opp hemmelig, så ikke Torstein får vite det. For jeg ser på dette barnet med slik elsk, at jeg visst ikke klarer å sette det ut. Her er tre merker sølv, som du skal ha for umaken; men Torgerd skal hjelpe deg ombord på et skip og ut av landet, og kost på reisen skal hun gi deg». Torvard gjorde som hun sa; han red til Hjardarholt med barnet og gav det i Torgerds hender. Hun lot en av leilendingene sine fostre det opp; han bodde på Løisingestad i Kvamsfjord. For Torvard tinget hun rom på et skip som skulle seile fra Skjeljavik nord i Steingrimsfjord, og utstyrte ham med niste for reisen. Han fór utenlands med det skipet, og dermed er han ute av sagaen.

    4. TORSTEIN FINNER HELGA PÅ HJARDARHOLT
    Da Torstein kom hjem fra tinget, sa Jofrid at barnet var satt ut, som han hadde sagt, og at sauegjeteren var rømt og hadde stjålet hesten hennes. Torstein sa hun hadde gjort rett, og tok seg en annen sauegjeter. Nå gikk det seks år, uten at dette kom opp. Men da hendte det engang at Torstein red til gjestebuds vest i Hjardarholt, til mågen sin, Olav På. Olav Hauskuldssønn var den stormann som det stod mest respekt av på den tid der vest. Torstein ble tatt godt i mot, som ventelig var. En dag under gildet satt Torgerd i høysetet og talte med broren, Torstein; men Olav talte med andre menn. På benken rett imot satt det tre småjenter. Da sa Torgerd: «Hva synes du, bror, om disse jentene som sitter rett imot oss»? Han svarte: «Svært godt; men den ene er likevel aller vakrest. Hun har Olavs venhet, men den lyse leten og ansiktsdragene etter oss Myramenn». «Det er sant som du sier, bror», svarte Torgerd, «at hun er lys i huden som vi og har våre ansiktsdrag; men Olavs venhet har hun ikke, for hun er ikke hans datter». «Hvordan kan det ha seg», sa Torstein, «hun er da din datter?» «Sant å si, frende», svarte Torgerd, «så er denne fagre jenta din datter og ikke min». Og så fortalte hun ham alt, som hadde skjedd, og ba ham tilgi henne og konen sin at de hadde satt seg ut over hans pålegg. Torstein sa: «Jeg kan ikke anklage dere for dette. Det går slik skjebnen vil. Og dere gjorde vel i å bøte på min uforstand. Jeg liker denne jenta så godt, at jeg synes det er en lykke at jeg har så fagert et barn; men hva heter hun?» «Helga heter hun», sa Torgerd. «Helga den fagre», sa Torstein; «nå får du ordne til at hun kan fare hjem med meg», og det gjorde hun. Torstein ble fulgt ut med gode gaver og red hjem, og Helga med ham. Hun ble oppfostret der på Borg med stor omsorg og kjærlighet fra faren, moren og alle frendene.

Spørsmål til tekstane

  1. Samanlikn dei to titlane "Vi valgte bort et barn" og "Et kjærlighetsløst samfunn". Kva fortel desse titlane om synet som forfattaren har på sjølvbestemt abort?
  2. I tekstane Vi valgte bort et barn, Et kjærlighetsløst samfunn og Soga om Gunnlaug Ormstunge vert det argumentert for å velje bort eit barn. Kva for verdigrunnlag legg dei tre forfattarane til grunn for denne argumentasjonen?
  3. Kva for ein av desse tekstane har eit verdisyn som er nærast ditt eige? Grunngi svaret ditt.
  4. I kva grad speler ønsket til kvinnene om å behalde barnet ei rolle i dei tre tekstane?
  5. I utdraget frå Soga om Gunnlaug Ormstunge er det mannen som avgjer kva som skal skje med barnet dersom det vert ei jente. Men mor til jenta er også ei sterk kvinne som ikkje lyer mannen i dette tilfellet. Dei to andre tekstane er skrivne av ein mannleg og ein kvinneleg forfattar. I kva grad meiner du at kjønn speler inn med omsyn til valet som skal takast?
  6. Les teksten Navnefest. Kva for likskap finst mellom denne teksten og utdraget frå Soga om Gunnlaug Ormstunge når det gjeld verdiar knytte til å velje bort eit barn?
  7. Tekstane omtaler det å velje bort eit barn på forskjellig måte. I kva grad bidreg denne ordbruken til å skape sympati, semje eller usemje med synet forfattaren har på temaet? Grunngi svaret ditt.
  8. Samanlikn forteljemåten i dei fire tekstane. Kva er likt og ulikt?
  9. Korleis meiner du at forteljemåten i dei fire tekstane bidreg til å gjere teksten truverdig for lesaren?
  10. I to av tekstane vert motviljen mot jentebarn omtalt. Kva for to tekstar gjeld dette, og korleis gjer denne motviljen mot jentebarn seg gjeldande?
  11. Les novella Treet av Britt Karin Larsen. Valet eg-personen i novella vert stilt overfor, kan samanliknast med valet Jofrid i Soga om Gunnlaug Ormstunge tek. Korleis?
  12. Eg-personen i novella Treet har på sett og vis eit samanfallande verdisyn med forfattaren av Et kjærlighetsløst samfunn og Jofrid i Soga om Gunnlaug Ormstunge. Kva for verdiar er felles for dei alle?

Læringsressursar

Folkedikting og samtidstekstar

Kva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Læringssti

SubjectEmne

Fagstoff

  • SubjectMaterialFagstoff

    Eventyr

  • SubjectMaterialFagstoff

    Segner

  • SubjectMaterialFagstoff

    Folkeviser

  • SubjectMaterialFagstoff

    Legendeviser

    Tilleggsstoff er fagstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Historiske viser og riddarviser

    Tilleggsstoff er fagstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Trollviser, dyreviser og skjemteviser

    Tilleggsstoff er fagstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Gammalstev

    Tilleggsstoff er fagstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Nystev

    Tilleggsstoff er fagstoff
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

SubjectEmne

Kildemateriale