Hopp til innhald

  1. Home
  2. Medie- og informasjonskunnskapChevronRight
  3. Journalistikk, informasjon og reklameChevronRight
  4. KommunikasjonsverksemdChevronRight
  5. Betalt informasjonChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Betalt informasjon

Betalt kommunikasjon ønskjer å fremje bestemte økonomiske eller ideologiske interesser. Redaksjonell verksemd skal ikkje la seg styre av slike interesser. Tekstreklame er betalt informasjon som utgjev seg for å vere redaksjonell tekst.

I denne videoen følgjer vi to elevar frå Nordahl Grieg vidaregåande skule som forsøker å avsløre dei økonomiske interessene som ligg bak eit medieoppslag.

Kven tener på informasjonen?

Alle vaksne menneske veit at avsendaren bak ein reklametekst er ei bedrift eller ein organisasjon som ønskjer å påverke oss i ei bestemt retning. Derfor tek vi det vi ser og høyrer med ei klype salt.

Det er meir problematisk når betalt informasjon dukkar opp i det vi kallar redaksjonell tekst, for eksempel i ein avisartikkel eller eit nyheitsinnslag på TV 2. Dei store PR-byråa forsyner dagleg media med informasjon og vonar i det lengste at redaksjonane vel å lage ei sak på nettopp deira innspel. Eitt minutt på Dagsrevyen er nemleg meir verdt enn all verdas reklameoppslag.

Det er spesielt freistande å bruke slik informasjon ukritisk i periodar med "nyheitstørke", for eksempel i samband med ferieavvikling eller på søndags føremiddag. Informasjonsarbeidarar rundt om i landet veit å utnytte desse tidsvindauga til å få bodskapen sin på lufta.

Informasjon og redaksjonell integritet

Også politikarar, fagorganisasjonar og andre interesseorganisasjonar ønskjer å bruke media som talarstol. Det gjeld spesielt i samband med valkamp, lønsforhandlingar eller store innsamlingsaksjonar.

Å sleppe ulike røyster til i debatten er ein viktig del av det samfunnsansvaret media har. Men media må aldri fungere berre som mikrofonstativ for ulike interessegrupper. Derfor er det viktig å møte slik informasjon med kritisk journalistikk, og sørgje for at meiningane som kjem fram, blir konfronterte av folk som ser saka frå ei anna side.

Ver Varsam-plakaten § 2.2 seier føljande:

Den enkelte redaksjonen og den enkelte medarbeidaren må verne om sin integritet og sitt truverde for å kunne opptre fritt og uavhengig i høve til personar eller grupper som av ideologiske, økonomiske eller andre grunnar vil øve innverknad på det redaksjonelle innhaldet.

Tekstreklame

Når skiljet mellom redaksjonell tekst og betalt informasjon blir usynleg, kallar vi det tekstreklame. Tidlegare var det vasstette skott mellom den redaksjonelle avdelinga og reklameavdelinga i eit mediehus. Mykje kan tyde på at den medieøkonomiske utviklinga gjer at denne barrieren gradvis er i ferd med å forsvinne.

Ver Varsam-plakaten § 2.6 seier likevel føljande:

Avvis alle forsøk på å bryte ned det klare skiljet mellom reklame og redaksjonelt innhald. Avvis også reklame som tek sikte på å etterlikne eller utnytte eit redaksjonelt produkt, og som er med på å svekkje tilliten til det redaksjonelle truverdet og den uavhengige pressa.

Læringsressursar

Kommunikasjonsverksemd

Kva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter