Hopp til innhald

  1. Home
  2. Medieuttrykk og mediesamfunnetChevronRight
  3. Media i samfunnetChevronRight
  4. Mediestrukturen i NoregChevronRight
SubjectEmne

EMNE

Mediestrukturen i Noreg

Mediestrukturen i eit land er eit resultat av politiske avgjerder. I norsk mediepolitikk er det sterke tradisjoner for å støtte opp under eit breitt mediemangfald. Føremålet er å sikre at ulike grupper i befolkninga blir høyrde, og at det finst kanalar for formidling av norsk kultur.

Skjermar, boksar og personar som dannar ein struktur. Illustrasjon.

I praksis handlar mediestruktur om kva medium som finst, kor mange ulike aviser, radio- og TV-kanalar som er tilgjengeleg for ei befolkning, og kor stor variasjonen det er i innhald. Det handlar også om kven som eig media.

Mediemangfald

Idealet for eit land med eit demokratisk styresett er i å ha mediemangfald. Det vil seie at nyheiter blir dekte frå ulike perspektiv slik at ulike samfunnsgrupper får dekt sine informasjonsbehov. Det handlar også om at ulike grupper i samfunnet har tilgang til kanalar som vedkjem dei, der det også er naturleg for dei å uttrykkje seg. Mediemangfald i eit demokrati bidreg til å sikre ytringsfridom. Med eit mangfald av kanalar får ulike grupperingar i samfunnet høve til å uttrykkje seg og få representert sine synspunkt og utfordringar.

Mediepolitikk

Politikarar som jobbar med spørsmål som vedkjem mediesektoren, er merksame på betydninga av eit mediemangfald. Politiske verkemiddel som blir nytta, er blant anna økonomisk støtte, lover for medieeigarskap og prinsippet om at media skal ha full redaksjonell fridom (sjølvregulering). I Noreg har vi eit medietilsyn som passar på at lover og reglar og mediepolitiske avgjerder blir følgde opp.

Unge sin mediebruk og mediemangfaldet

Unge menneske går ofte fremst når det gjeld å ta nye medium i bruk, eller i å bruke eksisterande medium på ein ny måte. Når mediebruken endrar seg, påverkar det rollene som avsendarar og mottakarar, måten innhaldet blir distribuert på, og måten mediehusa kan tene pengar på. Ein endra mediebruk krev derfor nye politiske løysingar som sikrar mediemangfald og ytringsfridom.

Kva skjer for eksempel med NRK-lisensen når unge no ser TV på brett og mobil, og ikkje på eit TV-apparat? Tradisjonelt sett har NRK-lisensen vore knytt til TV-apparatet. Nye medievanar tyder kanskje at reglane for lisensbetaling må endrast, eller at NRK må få dei pengane dei treng, via statsbudsjettet?

Samanhengen mellom medievanar, medieøkonomi og mediepolitiske verkemiddel er sentrale problemstillingar i diskusjonen om mediestrukturen i Noreg.

Læringsressursar

Mediestrukturen i Noreg