Hopp til innhald

  1. Home
  2. Medieuttrykk og mediesamfunnetChevronRight
  3. Media i samfunnetChevronRight
  4. Ytringsfridom og demokratiChevronRight
  5. Mediekvardag i ChileChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Mediekvardag i Chile

Chile er i dag eit demokrati med ytringsfridom og pressefridom, men mediemakta er samla på få hender. To familiar eig nesten alle media i landet. Derfor kjem ikkje alle samfunnsgrupper til orde i media.

Intervju med den chilenske journalisten og forfattaren Jorge Romero.

Demokrati i skuggen av militærdiktaturet

Chile blei ein sjølvstendig, demokratisk stat i 1818. Landet har derfor ein historisk tradisjon for demokrati på linje med Noreg.

I heile Latin-Amerika er det store forskjellar mellom rike og fattige. Chilensk historie er derfor prega av sterke politiske motsetnader mellom menneske som tilhøyrer ulike sosiale klasser, til dømes landeigarar og arbeidarar.

I 1973 blei den demokratisk valde presidenten, sosialisten Salvador Allende, styrta gjennom eit USA-støtta militærkupp. General Augusto Pinochet overtok makta, og landet blei styrt av dei militære heilt fram til 1990. I denne perioden blei opposisjonelle fengsla, og mange forsvann sporlaust.

I dag har landet igjen ein demokratisk vald president og ei lovgjevande forsamling. Presidenten utnemner regjeringa.

chilensk kvinne leser avis
Mannen til Ana Rojas var ein av dei mange som forsvann då dei militære hadde makta i Chile. I år 2000 kunne chilenske aviser fortelje at høgsterett hadde oppheva immuniteten til general Augusto Pinochet, slik at han kunne bli straffedømd for ugjerningane sine mot det chilenske folket.

Marknadsliberalisme og eigarmakt

Chilensk politikk er prega av privatisering og marknadsliberalisme. I mange land i Latin-Amerika er det nokre få familiar som har store eigedomar og mykje makt. Dette blir kalla oligarki (fåmannsvelde).

To familiar eig 90 % av chilenske medium:

  • Copesa-familien eig sju aviser og dei ti viktigaste radio- og fjernsynskanalane.
  • Edwards-familien eig dei tjue største avisene.

Det finst andre medium, men desse har dårleg økonomi og vanskelege arbeidstilhøve. Nokre opposisjonelle aviser får tilskot frå eksilchilenarar eller andre støttespelarar i utlandet.

Medieeigarskap og demokrati

Chile har i prinsippet ei fri presse, og er rangert på topp blant landa i Latin-Amerika når det gjeld pressefridom. Ei årsak til dette er at rangeringa legg lita vekt på eigarstruktur. I eit reelt demokrati er makta delt, og alle grupper i folket kjem til orde. I Chile eig eit fåtal personar alle viktige medium. Det fører til at røysta til ulike folkegrupper ikkje i like stor grad blir høyrd.

Den interamerikanske kommisjonen for menneskerettar (CIDH) problematiserer dette forholdet i ei prinsipperklæring om ytringsfridom som gjeld for alle statar i Sør- og Nord-Amerika. Her heiter det:

«Monopoler og oligopoler i medieeierskapet og mediekontrollen [...] konspirerer mot demokratiet ved å begrense mangfoldet som må til for å sikre den fulle utøvelsen av borgernes rett til informasjon».
(Kjelde: Kampen om ordet i Latin Amerika.)

Læringsressursar

Ytringsfridom og demokrati

Kva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Læringssti

SubjectEmne

Fagstoff

  • SubjectMaterialFagstoff

    Hatefulle ytringar i sosiale medium

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Pressefridom, vegen til demokrati

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Kritisk presse – eit teikn på demokrati

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Journalist – eit risikoyrke

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Mediekvardag i Etiopia

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Mediekvardag i Iran

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Sosiale medium i teneste for folket

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Bør ein sensurere nett-trolla?

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Ytringsfridom i dag

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Ytringsfridom når terroren rår

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Mediestruktur og demokrati

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Burma VJ

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Pressesensur i Aserbajdsjan

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Dagen Facebook gjekk i svart

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Kildemateriale

  • SharedResourceDelte ressurser

    Ytringsfridom i Rwanda og på Sri Lanka

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Raseriet over den tomme stolen

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff