Enkelte sine behov er viktige
Utfordringa er å forme eit fritidstilbod basert på ønska, behova, føresetnadene og kanskje draumane til det enkelte mennesket.
Rett til støttekontakt
På heimesidene til Helsetilsynet står følgjande om støttekontaktfunksjonen:
Støttekontakt etter sosialtjenesteloven § 4-2 bokstav c er særlig en tjeneste som skal hjelpe den enkelte til en meningsfull fritid. Støttekontakten kan også gi råd i dagliglivets gjøremål, f.eks. i forbindelse med små innkjøp og fornuftig bruk av penger, men forutsettes ikke å ha mer omfattende opplæringsoppgaver. Tyngdepunktet i støttekontaktens oppgaver ligger i kontakt og støtte etter brukerens ønsker.
Mange grupper kan ha behov for støttekontakt, til dømes barn, unge og vaksne med psykiske problem, yngre og eldre funksjonshemma, innvandrarar som er ukjende med det norske samfunnet, familiar med samansette problem og rusmisbrukarar.
Kven er støttekontakt
Det er ofte privatpersonar utan spesiell fagbakgrunn som er støttekontaktar. Oppgåva deira er å hjelpe den enkelte til ei meiningsfull fritid og eventuelt gi personleg råd og hjelp.
Vi må sjå på tenesta i tilknyting til andre fritidsaktivitetar som kommunen organiserer – ikkje alltid aktivitetar som sosialtenesta står for, men til dømes kulturetaten. Kommunen er ofte interessert i å kome i kontakt med personar som ønskjer å bli støttekontakt. Mange støttekontaktar får rettleiing av oppdragsgivar.
Nokre kommunar har organisert støttekontakttenesta slik at fleire brukarar er saman med éin støttekontakt. Etter ei individuell vurdering der kvar enkelt får gi uttrykk for kva han eller ho ønskjer, kan dette vise seg å vere ei god ordning.
Støttekontakten får lønn av kommunen, og det er såleis gratis å ha støttekontakt. Brukaren må likevel rekne med å måtte dekkje sine eigne utgifter når ho eller han er saman med støttekontakten – til dømes inngangspengar til symjehallen og utgifter til mat osv.
Relatert innhald
Nettside hos fritidforalle.no
Nettside hos helsedirektoratet.no