Synet på menneske og samfunn
Ulike ideologiar kan ha ei ulik oppfatning av korleis verkelegheita er. Liberale tenkjarar vil hevde at mennesket er fødd fritt, mens den tyske nasjonalsosialismen ville hevde at ulike folkegrupper har ulik verdi, og at nokre menneske er betre rusta til å leie dei svakare. For marxistar har samfunnet blitt drive fram gjennom klassemotsetnadar og klassekamp.
Alle ideologiar har ein tanke om korleis verda og samfunnet bør vere. Til fellesskapen sitt beste, eller fridom for individet? Er samfunnsklassen sine eigne interesser viktigast? Og korleis stiller ulike ideologiar seg til forholdet mellom kjønn, til nasjonal eller internasjonal orientering?
Staten si rolle – fordeling av gode og byrder
Eit sentralt poeng er spørsmålet om kva slags rolle staten skal ha i organiseringa av det politiske systemet. Dei første liberale argumenterte for ein svak stat, mens fascistane ville forme det politiske om gjennom ein korporativ stat. Anarkistar ville fjerne det dei oppfatta som ein undertrykkjande stat av ein kvar art.
Synet på demokrati
Dei liberale og sosialdemokratane såg på demokratiet som den beste styreforma for individa og samfunnet. Kommunistar såg forakteleg på det dei oppfatta som det «borgerlige demokratiet» som heldt klasseforskjellane ved lag. Eit «verkelig demokrati» kunne først verkeleggjerast i eit klasselaust samfunn.
Strategi og mål
Ideologiane har eit strategisk innslag. Korleis skal ein forsøke å endre samfunnet for å verkeleggjere ideologiane sine kjerneverdiar? Skal dette skje gjennom fridom og konkurranse, reformer eller revolusjonære omveltingar?
Hensikta med ideologiane er likevel av meir praktisk karakter, der målet er å påverke den konkrete livssituasjonen til menneske og måten eit samfunn er organisert på. Når menneske og grupper blir motiverte av ideologiane til å omsetje politiske idear til handling, kan dette skape store endringar i enkeltmenneske sitt liv, for samfunnet og i verda vi lever i.
Betyding før og no
Ulike ideologiar har spelt ei betydeleg rolle dei siste to hundre åra. Likevel kan ein stille spørsmålet om dei store ideologiske tankesystema er daude i nyare tid, eller om vår tid har blitt omfamna av avartar av gamle og nye ideologiske hovudstrømmingar. Populistiske parti brer om seg i dag, miljørørsla står sterkare enn nokon gong, og ulike variantar av religiøs og politisk fanatisme får større merksemd i informasjonssamfunnet i dag.
Litteratur
Bernt Hagtvet (2010): Ideologienes århundre: en personlig vandring i det 20. århundrets politiske idéhistorie. Oslo, Dreyer.