Viktige kjenneteikn ved demokratiet i Noreg:
- Alle norske statsborgarar har røysterett frå det året dei fyller 18. Innvandrarar som har budd meir enn tre år i Noreg, har røysterett ved kommuneval.
- Alle har rett til å skaffe seg informasjon om kva som skjer med tanke på styre og stell i landet. Noko informasjon får vi på skulen, noko gjennom media.
- Alle har rett til å ytre meiningane sine offentleg. Ytringsfridommen er lovfesta.
Vi har altså røysterett, trykkjefridom og informasjons- og ytringsfridom.
Det norske demokratiet er forankra i paragraf 49 i Grunnlova, som seier: «Folket utøver den lovgjevande makta gjennom Stortinget.» Ved vala røystar folket inn representantar til Stortinget, fylkestinga og kommunestyra. Dei som blir valde, er forplikta til å representere oss når dei tek avgjerder. Det at vi vel nokon til å ta avgjerder for oss, er eit døme på representativt/indirekte demokrati . Berre nokre få land i verda har ei form for direkte demokrati. Sveits er eit døme på det. Her røystar innbyggjarane i mange enkeltsaker, og resultatet av avrøystinga avgjer saka. Vi seier då at avrøystinga er bindande for politikarane..
Sidan 1905 har vi hatt seks folkerøystingar i Noreg. Slike avrøystingar er rettleiande for politikarane. Det vil seie at politikarane, i alle fall i teorien, ikkje er tvinga til å gjere det fleirtalet av folket vil. Dei to siste norske folkerøystingane handla om Noreg skulle søkje medlemskap i EU. Begge gongene røysta eit lite fleirtal for ikkje å søkje om medlemskap. Sjølv om det største partiet i landet, Arbeidarpartiet, gjekk inn for medlemskap, følgde Stortinget resultatet av avrøystinga. Men det går ikkje nødvendigvis alltid slik. I 1955 hadde Sverige ei folkerøysting der spørsmålet var høgre- eller venstrekøyring på vegane. 83 prosent røysta for å halde fram med å køyre på venstre side av vegen. Likevel bestemte svenske politikarar seg for at Sverige skulle gå over til høgrekøyring.
Noreg har tre ulike forvaltningsnivå, med eigne ansvarsområde.
| Staten sitt ansvar | Fylkeskommunen sitt ansvar | Kommunen sitt ansvar |
Høgre utdanning Folketrygda Forsvaret Riksvegar Jernbaner Arbeidsmarknadstiltak Politi og domstolar Fengsel Skattar og avgifter Utanrikspolitikk Asylpolitikk Sjukehus Utforming av distriktspolitikken Institusjonar i barneverns- og rusmiddelomsorga | Vidaregåande skular Fylkesvegar Distriktspolitiske verkemiddel Regional planlegging Drift av ein del kulturtilbod | Barnehagar Barnevern Grunnskular Bibliotek Kultur Allmennhelseteneste Sosialhjelp Omsorg for eldre og funksjonshemma Brannvern Hamner Kommunale vegar Vatn, kloakk, renovasjon Arealplanlegging, tomter Byggjesaker |