Biometrisk registrering
Biometriske data blir stadig meir brukt. Det blir nytta i sikkerheitskontrollen på flyplassar og er på full fart inn i bransjar som til dømes bank, finans, helsesektor og spelbransjen, for å nemne nokre. Hensikta er å avdekkje bedrageri, falskneri og identitetstjuveri. Kroppen har fleire unike kjenneteikn. Både fingeravtrykk, auget (iris og netthinne), handflata og stemma eignar seg til gjenkjenning og identifikasjon. Så langt har flyselskap, bankar og den delen av sikkerheitsbransjen som arbeider med inngangskontroll, teke i bruk registrering med utgangspunkt i slike kroppslege kjenneteikn.
Vi kan vente oss at biometrisk registrering etter kvart vil erstatte både bankkort, førarkort og pass. I salsfaget meiner mange at plastkorta med passord og kodar om få år er erstatta av nye, biometriske løysingar. Det viktigaste argumentet er at desse løysingane er sikrare.
Sjef for marknadsutvikling i MasterCard i Norden, Mats Taraldsson, spår at Europa vil vere heilt kontaktlaust innan 2020, det vil seie at vi ikkje lenger bruker pinkodar og passord når vi skal betale, verken i fysiske butikkar eller på nett. Han vil i tillegg bevege seg vekk frå dei tradisjonelle bankkorta – ved å installere ein chip i til dømes smykke, bilnøklar og mobiltelefonar skal ein kunne betale for varer ved å skanne desse gjenstandane mot kassa i butikken.
Men biometrisk registrering har også nokre svakheiter. Datatilsynet legg spesiell vekt på desse svakheitene:
- Metoden kan vere teknisk svak. Biometrisk avlesing skil seg i utgangspunktet ikkje vesentleg frå andre tekniske sikkerheitsløysingar. Det finst gode og dårlege løysingar, og det vil bli eit teknologikappløp mellom sikre løysingar. Dårlege fingeravtrykkslesarar kan til dømes akseptere avkappa fingrar og gummihanskar med påmonterte falske fingeravtrykk.
- Identitetskontroll ved førstegongsregistrering kan vere mangelfull. Dersom feil person blir registrert i utgangspunktet, kan ein ikkje seie at løysinga er sikker sjølv om ho nyttar seg av biometri.
Den viktigaste grunnen til å vere varsam med bruk av biometri er at biometriske kjenneteikn er uløyseleg knytte til det enkelte individet. Dei biometriske kjenneteikna til ein person kan ikkje skiftast ut. Dersom kriminelle finn metodar for identitetstjuveri ved å utnytte svakheiter i dei biometriske løysingane, vil ofra for dette bli utsette for store problem.