Fagstoff

Nekrolog over Eva Haddeland

Publisert: 19.12.2013, Oppdatert: 05.03.2017

Portrettbilde av Alexander Gjærsøe  

 

Alexander Gjersøe er fødd i 1975 og har vakse opp på Billingstad i Asker. Han jobbar til dagleg som kreatør og tekstforfattar i reklamebransjen, men skriv også for fjernsyn, jobbar med eit par bokprosjekt, og rettleier studentar ved NKF og Westerdals.

Introduksjon

Forfattaren av denne nekrologen vart kjend med naboen Eva Haddeland då han flytta til den gamle arbeidarbydelen Torshov på Oslos austkant. Då Eva Haddeland døydde, skreiv han nekrologen hennar som stod på trykk i papirutgåva av Aftenposten 3. februar 2013. Nekrologen fekk mykje omtale i ulike nyheitsmedium.

 

Eva Haddeland har forlatt Torshov etter 88 år.

En trapp opp fra de 35 kvadratmeterne der Eva vokste opp med mor, far og fem søsken, i leiligheten de overtok fra skihopperen, som var så talentfull at han ble invitert til fornemme selskaper, fikk fri tilgang på alkohol, drakk, fikk tæring og døde.

 

I leiligheten hvor de smakte sin første tomat på deling, stjålet fra gartneriet over veien, der Einar Rose senere åpnet uteservering, og døren til gården måtte utstyres med lås, da oppgangen plutselig ble WC for øltørste arbeidere med gifteringen i jakkelommen.

 

I leiligheten faren sluttet å komme hjem til, og hvor moren som arbeidet på fabrikk, satt igjen alene med forsørgeransvaret.

 

I leiligheten som Eva siden arvet og delte med den livsglade ektemannen Ingar, som av kollegene på havna bare gikk under navnet Piggsvinet på grunn av sveisen.

 

I leiligheten med utsikt over mot Andersen som drev kolonial, de som en dag banket på døra og spurte om de kunne få overta yngstebroren Oskar, da de selv var barnløse, men velstående.

 

I leiligheten der Ingar ba henne telle til ti, men hvor hun aldri kom lenger enn til tre. Hvor de inviterte Semmern, Krigsseiler’n og alle de andre til fest i stua.

 

I leiligheten der ensomheten flyttet inn da Ingar gikk bort, og hun broderte mer enn 100 duker, og fikk kabalen til å gå opp tusenvis av ganger. Hvor hun satt alene og helst ville være til minst mulig bryderi, men der en lyspære ville det annerledes og hun måtte be meg om hjelp til å skifte den.

 

I leiligheten der jeg fortsatte å besøke henne, hvor hun serverte triste så vel som morsomme fortellinger som ikke har funnet veien til noen historiebok, og som nå viskes vekk fra bydelens hukommelse.

 

I denne leiligheten sovnet fru Haddeland inn 2. januar.

 

Jo da, hun vil bli savnet.

 

Oppgåver