Forbrukarane vil ha etikk, takk …
Norske forbrukarar ønsker etisk handel. Likevel kjøper vi varer og tenester som er produserte under opprørande tilhøve: ved hjelp av tvangsarbeid og barnearbeid, på helseøydeleggande arbeidsplassar, med lange arbeidsdagar, grov diskriminering og lønn under fattigdomsgrensa.
Svært få forbrukarar undersøker korleis produkta dei kjøper, er produserte. Mange ser ut til å meine at etisk handel er fint, men at det er bedriftene sitt ansvar, og at vi treng lover som vernar forbrukarane mot uetiske varer og tenester.
Haldningane til forbrukarane er ei utfordring for reiselivsbedriftene. Du kan lese meir på desse nettsidene:
Tenk over
Kva har vi som forbrukarar ansvar for å undersøke nærare om varer og tenester som vi kjøper?
Diskriminering
Nemninga diskriminering blir vanlegvis brukt om ei usakleg eller urimeleg forskjellsbehandling av andre individ, etniske grupper, nasjonalitetar og religiøse samfunn – vi snakkar til dømes om rasediskriminering og kjønnsdiskriminering.
Servicemedarbeidarar skal vere høflege og sømmelege overfor gjester, samarbeidspartnarar, lokalbefolkning og andre menneske dei møter. Dei skal opptre med respekt både for sin eigen og andre sin kultur og religion – og for normene for oppførsel og åtferd.
Hotell og serveringsstader har rett til å ha reglar om nedre aldersgrense, påkledning, oppførsel overfor andre gjester og overfor tilsette og liknande. Dei same reglane må gjelde for alle gjestene.
NHO Reiseliv har lagt vekt på at medlemsbedriftene skal tilby eit trygt og hyggeleg miljø uavhengig av kjønn, etnisitet, nasjonalt opphav, avstamming, hudfarge, språk, religion, livssyn, seksuell legning eller funksjonshemming.
Korrekt informasjon
Å reise er å oppleve. Mange reisemål byr på store opplevingar. Det er lett for reiseselskapa å bli freista til å skryte og bruke sterke adjektiv som "spektakulært og historisk sjåverdig", "unike sjansar", "eineståande natur" og "eit himmelsk syn!"
Informasjonen skal vere sannferdig og fullstendig. Overdrive skryt av reisemålet, hotellet, stranda, servicen og så vidare kan skape urealistiske forventningar hos reisande.
Det finst fleire døme på ufullstendig informasjon om lågpristilbod. Undersøkingar viser at det kan vere vanskeleg å finne billettar til den prisen som er nemnd. Det kan vere ulike avgrensingar knytte til tilbodet – til dømes at prisen berre gjeld på bestemte dagar, eller at det er lagt ut berre eit lågt tal billettar for sal. I somme tilfelle ser vi at den låge prisen ikkje dekker nødvendige tillegg, til dømes til bagasje, mat og drikke, eller gebyr, til dømes dersom vi gløymer ombordstigingskort, endrar namnet på reisande eller liknande.
Tenk over
Det er ein god regel at det vi seier, skal vere sant, og at informasjonen skal vere fullstendig. Mangelfull informasjon er i beste fall forvirrande, i verste fall er han villeiande og i strid med marknadsføringslova.