Fagstoff

Formeiring hos frøplantar

Publisert: 16.10.2012, Oppdatert: 01.08.2017
De reproductive delene av en blomst.

Frøplantane er dei mest suksessfulle av landplantane og utgjer om lag 90 prosent av vekstane på jorda. Generasjonsvekslinga hos frøplantane viser ein ytterlegare reduksjon i gametofyttstadiet. Hann- og hogametofytten er innkapsla i frøemnet og pollenkornet. Frøplantane formeirer og spreier seg med pollen og frø, og dette har gjort den kjønna formeiringa uavhengig av vatn. Frøplantane kan òg formeire seg ukjønna.

Frøemne hos en blomst.Frøemna hos ein blom. 

Nærbildet av pollenknapper.Nærbilete av pollenknappar hos amaryllis. 

Umoden kongle hos gran.Umoden hokongle hos gran. 

Video: Dobbel befruktning. 

 

Knoppsildre med yngleknopper.Knoppsildre med purpurraude yngleknoppar i bladhjørna. 

VitenobjektViten-objekt. Formeiring hos plantar.

Generasjonsveksling hos frøplanter

Frøplantane spreier seg med frø og ikkje med sporar, men dei dannar likevel sporar slik som dei andre landplantane. Den store forskjellen er at dei haploide sporane er innkapsla i sporofytten der dei veks til svært små og fåcella gametofyttar. Dei er altså  ikkje frittlevande som hos mosar og karsporeplantar. Hogametofytten, kimsekken, blir utvikla inne i frøemnet. Hanngametofytten, pollenslangen, blir utvikla i pollenkornet som blir danna inne i pollenknappane.

Illustrasjon av moden blomst.   
Ved pollinering blir pollenkorn overførte til arret hos dei dekkfrøa plantane og direkte til frøemnet hos dei nakenfrøa plantane. Pollenslangen overfører sædcella til eggcella og sørgjer for befruktninga. Befruktninga hos frøplantane er dermed gjort uavhengig av vatn sidan hanngametofytten ligg verna inne i pollenkornet som kan spreiast på ulike måtar. Hogametofytten er godt verna inne i kimsekken, og det resulterande embryoet er dermed òg omgitt av vev. Frøet består av embryo og opplagsnæring omgitt av frøskal.

Generasjonsveksling hos frøplanter.  

Nakenfrøa og dekkfrøa plantar

Dei nakenfrøa plantane har eit ope ("nake") frøemne som ikkje er verna. Frøemnet hos dei dekkfrøa plantane har vernande vev (fruktblad) rundt seg som saman utviklar seg til ei frukt når frøemnet modnar. Dette medverkar til auka vern og større moglegheiter til spreiingstilpassingar.

Dekkfrøa plantar og dobbelt befruktning

Dei dekkfrøa blomsterplantane har utvikla ei spesiell form for befruktning som blir kalla dobbel befruktning. Pollenslangen overfører to hannlege kjønnsceller til kimsekken. Den eine befruktar egget og dannar ein diploid zygote, mens den andre smeltar saman med den diploide sentralkjernen og dannar triploid opplagsnæring (endosperm). Opplagsnæringa er "nistepakken" til det veksande embryoet. Planten bruker dermed energi på å lage opplagsnæring berre når det finst eit embryo som har bruk for det.

Ukjønna formeiring

Mange frøplantar kan òg formeire seg ukjønna (vegetativt). Nokre artar formeirer seg berre på denne måten, mens andre kan veksle mellom kjønna og ukjønna formeiring etter behov. Frøplantar formeirer seg ukjønna ved mellom anna utløparar og yngleknoppar. Nokre plantar kan òg setje frø utan at det har skjedd ei befruktning.

Relatert innhald