Reiseliv på Internett
Det blir stadig vanlegare å handle på Internett. Åtte av ti nordmenn handlar på nettet (2012). Omtrent like mange menn og kvinner handlar på nettet. Ein rapport om netthandel viser at kvinner i større grad enn menn handlar i den same butikken igjen – vel å merkje om dei opplever ein problemfri netthandel (Netthandelsrapport frå Posten og Bring, 2011).
Reiselivsnæringa har vore pionerar innanfor e-handel. Innovasjon Noreg er den viktigaste støttespelaren i marknadsføringa av Noreg som ferieland, både i Noreg i internasjonalt.
Nordmenn kjøper i dag (2012) cirka 90 prosent av reisene sine på Internett. På Consumerbarometer kan du følgje utviklinga for Internett-handel for ulike typar reiser.
Kjøpsåtferd på Internett
Aktørar innanfor flytransport, pakkereiser og hotellopphald var spesielt tidleg ute med netthandel.
Bloggar og sosiale nettverk har revolusjonert marknadskommunikasjonen. Effektive søkjemotorar kan avdekkje kva kundane pratar om. I løpet av undersøkingsperioden kartla forskarane fire hovudkategoriar som forretningsforhold, brukserfaring, aktiv informasjonsinnhenting og kommentarar om nye produkt.
I ein artikkel fortel BI-professor Tor W. Andreassen at det går føre seg ei rekkje samtalar i ulike diskusjonsforum, gjennom chatting, på virtuelle møteplassar og temabaserte bloggar. Sjå: www.forskning.no. Kundane snakka om forhold som:
- kvalitet på kundeservice
- kvalitet på forhandlarar
- tilgang på forhandlarar
- forretningspraksisen til bedrifta
- produktkvalitet
- forholdet mellom pris og kvalitet
- erfaring med spesielle funksjonar
- kjenslemessige erfaringer
- korleis produktet eller tenesta kan brukast
- tekniske spørsmål
- spørsmål om tilleggsinformasjon
- erfaring med produktkategorien
- synspunkt på nye produkt
- forventingar til kommande produktlanseringar
- ønske om framtidige løysingar
Kjøpsåtferda blir stadig mindre prega av at forbrukaren passivt mottek informasjon frå leverandøren. I sosiale medium er det vanlege forbrukarar – du, eg, alle vi – som bestemmer form og innhald. Her blir namngitte leverandørar, merke og modellar vurderte. Temaval og språk er personleg og verdiorientert. Forbrukarane ser etter leverandørar dei kan stole på. Dei viktigaste temaa ser ut til å vere:
- kjøpserfaringar
- pris
- kvalitet
- service
Sosiale medium inviterer til samtale, ikkje einetale. Alt dette går i retning av auka makt til forbrukarane.
Berre titte, ikkje kjøpe …
Berre 7 prosent av handelen i verda skjer gjennom Internett (2012). I Noreg bruker 95 prosent Internett for å søkje etter produkt og tenester. Kunden kan ha stor produktkunnskap når sjølve kjøpet blir gjort. Salslokalet blir brukt som eit titteskap. Kunden kan stå framfor ei vare i ein butikk og bruke mobiltelefonen for å sjekke prisar på same produkt frå andre leverandørar. Nokre kan oppleve at butikken deira berre blir brukt for å sjå, ta og kjenne på produktet – handelen går til den som tilbyr lågast pris.