Hopp til innhald

Kirsebær

Kirsebær er ei steinfrukt og i slekt med plommer. Kirsebær er eigentleg ei nemning som omfattar to hovudgrupper: søtkirsebær, som i Noreg vert kalla for morellar, og surkirsebær, som vi her kallar kirsebær.
Kirsebær mot kvit bakgrunn. Foto.
Opne bilete i eit nytt vindauge


Kirsebær kjem opphavleg frå området rundt Adriahavet, men veks no vilt fleire stader i Europa og andre delar av verda. Mange har også desse fruktene på eigne tre i hagen. Kirsebær har mørk raud farge på skal og fruktkjøt og smakar surt. Frukta vert derfor mest nytta til safting eller anna foredling.

Bruksområde

Ein dram laga av kirsebær. Foto.

Kirsebær har ein svært sur og syrleg smak og passar best til å verta konservert. Bæra kan likevel etast naturelle saman med yoghurt eller i fruktsalat. Ved foredling er surkirsebær eigna til saft-, vin- og likørproduksjon. Frukta kan også nyttast til kompott eller syltetøy.

Kvalitetskrav

Kirsebær skal vera reine, heile, faste i skalet og utan sprekker eller andre skadar. Dei skal også vera fri for skadar påførte av insekt og fuglar. Skalet skal vera blankt utan mjuke eller mørke flekker. Mogne kirsebær skal ha djup raud farge.

Næringsinnhald

Kirsebærpai. Foto.

Kirsebær er kalorifattig. Frukta inneheld ein del jern og fosfor i tillegg til A-, B- og C-vitamin.

Sjå Matvaretabellen frå Mattilsynet for nærare opplysningar om næringsinnhaldet.

Lagring

0–2°C. Kirsebær har kort haldbarheit og bør oppbevarast så nær 0– 2 °C som mogleg, og med høg luftfukt.

Norsk sesong

Juni–september.

CC BY-NC-NDRettshavar: Opplysningskontoret for frukt og grønt
Sist fagleg oppdatert 25.03.2020