Rosenkål
Rosenkål er ganske hardfør og eignar seg godt for dyrking i Noreg. Ein kan hausta han lenge etter at frosten har sett inn. Etter innhausting er han ikkje så lagringsdyktig som andre kåltypar, og derfor går mykje av produksjonen direkte til fryseindustrien. Rosenkål består av opptil 60 til 70 små hovud som heng på ein stengel. Han har ein særeigen, søt, nøtteaktig smak.
Bruksområde
Rosenkål blir nytta både rå og kokt. Rå kan han strimlast i salatar. Kokt, smørdampa eller steikt er han god til kjøt, vilt, kalkun og fisk. Rosenkålen blir kokt så vidt mør i lettsalta vatn i ca. 5 minutt.
Kvalitetskrav
Rosenkål skal ha tette, faste og jamstore hovud utan visne blad. Bladfargen skal vera jamn og friskt grøn. Snittflata skal vere rein utan misfarging eller mekaniske skadar.
Næringsinnhald
Rosenkål inneheld noko A- og mykje C-vitamin i tillegg til jern og kalium.
Sjå Matvaretabellen frå Mattilsynet for nærare opplysningar om næringsinnhaldet.
Mer om rosenkål:
Hugselappen
Norsk sesong :
August–januar
Med andre ord:
latin: Brassica oleracea var. gemmifera
engelsk: brussels sprout
tysk: Rosenkohl
fransk: chou de Bruxelles
Lagring:
0–1 °C. Rosenkål er best å lagre kjølig så langt ned mot 0 °C som mogleg.